– Endelig kan vi leve et normalt liv, sier far Sako Gahvejian til NRK.
Familien har nylig fått en gladmelding: Norges vedtak om å sende dem ut av landet gjelder ikke lenger.
Faren var på kjøkkenet da han fikk telefonen om at de ikke blir tvangsutsendt likevel:
– Jeg løp inn i stuen til kone og barna, vi begynte alle å gråte av glede.
Kunne blitt sendt til Armenia
Familien er syriske armenere og kom til Norge etter at det brøt ut krig i Syria i 2011. Ifølge NRK, reiste de via Armenia og søkte om pass der.
De fikk opphold i Norge i 2013, men da det i 2020 ble oppdaget at de hadde fått pass i Armenia, ville Norge sende dem dit. Familien har innrømmet feilen.
En støttegruppe på Voss har i flere år kjempet for at familien må få bli i Norge. Da familien ringte rundt for å fortelle gladnyheten, møtte venner opp med blomster og norske flagg for å feire med familien.
– Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg er. Det har vært veldig vanskelig å leve i usikkerhet, jeg har vært deprimert og umotivert og det påvirket barna. Nå vi kan planlegge framtiden vår her på Voss, sier Sako til NRK.
– Vil takke alle som har støttet oss
Familien forteller til NRK at de kan søke om permanent oppholdstillatelse om ett år. Etter syv år kan de søke om norsk statsborgerskap.
Det er ikke uten grunn at lokalbefolkningen i Voss har kjempet for at familien skal få bli. Familiemoren Maria er barne- og ungdomsarbeider på en skole, og familiefar Sako jobber som miljøarbeider i integreringstjenesten i Voss herad. Barna er skoleelever.
– Det viktigste for meg er at barna skal ha det bra. Jeg vil takke alle som har støttet oss, lokalmiljøet på Voss, våre kollegaer, ordføreren og ikke minst skolen til barna, sier Sako til NRK.
Også Avisa Hordaland har omtalt UNEs vedtak om ikke å sende familien ut.
– Virker ofte tilfeldig hva som blir resultatet i sakene som berører barn
– De er utrolig glade og veldig lettet. Nå slipper de å reise tilbake til et land der barna mer eller mindre aldri har vært, sier familiens advokat Félix Olivier Helle.
Han tviler på om saken til familien Gahvejian har spesielt stor overføringsverdi til andre lignede saker.
– Det er mange utvisningssaker som handler om utlendinger som har gitt uriktige opplysninger. For meg, som arbeider med mange slike saker, virker det ofte tilfeldig hva som blir resultatet i sakene som berører barn, sier han til NRK.