Foto: Are Vogt Moum
Det var et par kry forskere som hadde møtt opp hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i Oslo sentrum i dag morges. Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning og Dag Arne Christensen, forsker ved UNI Rokkansenteret fortalte hvordan de gikk fram da de sendte ut hele 135.000 SMS-er og 19.000 brev til både etniske nordmenn og innvandrere over det ganske land. Dessuten fikk de sendt ut et modifisert valgkort som inneholdt en oppfordring om å stemme til flere tusen velgere.
Forskningen er gjennomført i samarbeid med Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet og Richard Matland ved Loyola University i Chicago. USA er for øvrig et av få land i verden der det er gjennomført eksperimenter av denne typen før. I Norge er eksperimentet unikt.
Godt, gammeldags brev
Overraskende nok var det særlig brevene som ga god effekt på innvandrere. Men også det å få en SMS en av dagene før valget, fikk flere til å trekke til urnene på valgdagen, da særlig unge etniske nordmenn. Valgkortene ga ingen målbar effekt.
– Velgere under 30 år i kontrollgruppen (som ikke fikk noen tiltak) hadde en valgdeltagelse på 45 prosent. Deltagelsen økte til 50 prosent blant dem som fikk en SMS i dagene før valget, forklarer forskerne i en kronikk i Aftenposten.
– Svært stor økning
Men forskerne mener særlig effekten brevene hadde på velgere med innvandrerbakgrunn var meget imponerende.
– Innvandrere fra land utenfor Norden får stemmerett etter tre års botid i Norge. I denne gruppen er valgdeltagelsen i utgangspunktet veldig lav: 21 prosent i vår kontrollgruppe. Det brevet som hadde størst effekt førte til en økning i deltagelsen i denne gruppen til 28 prosent. Det er en økning på syv prosentpoeng. I relative tall er dette svært mye: Blant dem som fikk brevene, deltok en tredjedel flere velgere enn blant dem som ikke fikk brevene, skriver de i kronikken.
– Samfunnsnyttig
Utrop tok en prat med forsker Dag Arne Christensen etter presentasjonen.
– Er dette fremtiden for demokratiet?
– Jeg har i alle fall tro på slike eksperimenter. De gir en veldig god indikasjon på hva som virker. Det er selvfølgelig etiske grenser for hvor langt man kan gå når man forsøker å påvirke folk til å stemme. Det å sette folk i forlegenhet offentlig fordi de ikke stemmer, er for eksempel problematisk. Men det å gjennomføre den typen eksperimenter som vi har gjort, er samfunnsnyttig fordi det gir så klar informasjon om hva slags tiltak som har en effekt på folks valgdeltakelse.
Tror det vil spre seg
– Hvor effektive er slike informasjonstiltak som retter seg direkte mot den enkelte velger sammenlignet med andre tiltak, f eks kurs om det norske demokratiet el?
– Det er en stor diskusjon hva som bidrar til integrering mer generelt. Dette eksperimentet viser i alle fall at det er mulig å få til sterkere politisk integrering. Et spørsmål det vil være interessant å følge opp nå, er om et tiltak som dette gir effekt over tid. Altså: Vil de som har fått en SMS eller brev nå, og bestemte seg for å stemme, også bli påvirket til å stemme ved senere valg?
– Er dette noe myndighetene etter hvert kommer til å ta i bruk?
– Jeg tror at de kommer til å bruke mer av denne typen tiltak, ja. Myndighetene vil nok gjøre mer fremover for å målrette informasjonen de går ut med. Litt av poenget er jo at i dette eksperimentet kommer informasjonen direkte til deg som individ. Vår forskning tyder på at det har en effekt.
Fakta:
- Forskere ved Institutt for samfunnforskning, UNI Rokkansenteret i Bergen og Loyola University gir i dag ut rapporten «Getting out the vote. Experiments in voter mobilization among immigrants and natives in Norway»
- Det ble sendt ut modifiserte valgkort, brev og SMS til et stort antall velgere over hele landet
- Brevene ble sendt ut i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og åtte fylkesmenn
- Effekten var særlig stor for unge og velgere med innvandrerbakgrunn, to grupper som er kjent for å ha lav valgdeltakelse
- Gruppene ble undersøkt separat slik at forskerne kunne måle hvilke tiltak som hadde størst effekt for hvem
