Foto: Are Vogt Moum
Unge menn i Oslo opplever å bli stoppet vilkårlig på gata av politiet. Det er særlig unge med mørk hudfarge som blir stoppet ofte, hevder mennene selv. Men også forskere bekrefter tendensen. Det kom fram i en større sak Utrop nylig skrev om såkalt raseprofilering. Politiet benektet imidlertid at dette er et reelt problem da Utrop tok kontakt for en kommentar.
– Norsk politi driver ikke med raseprofilering, og det er nulltoleranse for rasisme i politiet. Er du rasist eller mangler etisk standard, kan du ikke jobbe i politiet, skrev seksjonssjef Jan Eirik Thomassen i Politidirektoratet som et svar på påstandene fra flere hold (forskere, ungdommer, aktivister) om at raseprofilering faktisk skjer i Norge.
Thomassen gikk langt i å antyde at det kan ligge andre forhold bak at enkelte mener det skjer raseprofilering.
Det er på grensen til ødeleggende for demokratiet hvor borgerne skal kunne være trygge på myndighetene.
– Oppfatningen kan skyldes at politiet ikke har vært flinke nok i en sak eller situasjon, eller at politiet blir skyteskive for en generell frustrasjon fra personer som har opplevd motgang og kanskje diskriminering på andre områder, skrev han.
Begrep fra USA
Racial profiling er et begrep som stammer fra USA. Men de siste årene har det blitt mer oppmerksomhet om fenomenet også i Europa.
“Det skjer hver eneste dag over hele landet når offentlige tjenestemenn og private sikkerhetsvakter utsetter svarte for ydmykende og ofte skremmende arrestasjoner, avhør og kroppsvisiteringer uten bevis for at det har skjedd noe kriminelt og ut fra oppfattet rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse eller religion,” heter det på hjemmesiden til American Civil Liberties Union, en av USAs viktigste rettighetsorganisasjoner med over en halv million medlemmer.
Det har vært mye diskusjon i USA om raseprofilering bare skyldes såkalt “statistisk diskriminering”, altså at kriminalitetsraten er ulik for ulike grupper og at politiet derfor har en tilsynelatende god grunn for å stoppe folk fra enkelte grupper oftere enn andre, eller om det er politiets holdninger som forklarer problemet. Forskere har imidlertid etter hvert blitt tydeligere på at raseprofilering er et reelt problem i USA, og at holdninger påvirker f eks i politiets trafikkontroller.
Dagligdags opplevelse
Utrop har snakket med politikerne Elvis Chi Nwosu og Ubah Aden, begge Ap, samt aktivist og skribent Mina Adampour om saken. Alle tre er enige om at raseprofilering er et reelt problem også i Norge, og at det ikke bare er snakk om en subjektiv opplevelse.
– Dette er en dagligdags opplevelse for mange afrikanere i Oslo. Som bystyremedlem tok jeg dette opp med byrådet og Oslo politi uten at det har hjulpet. Raseprofilering og rasisme blant norsk offentlig tjenesteperson er noe som krever kontinuerlig holdningsarbeid. Jeg etterlyser en nasjonal kampanje mot rasisme i Norge, Erna Solberg må gjøre noe med dette. For mange siden hadde Gro [Harlem Brundtland] en slik kampanje, skriver han i en epost til Utrop.
Han viser til Dagbladets oppslag om Nobuhle Mbilase Enyam, som ble kastet på glattcelle, men senere løslatt uten noen siktelse. Enyam mener seg utsatt for profilering.
– Etter 24 år i hovedstaden er dette det groveste eksempelet jeg har lest om Oslopolitiets raseprofilering i møte med innbyggere med afrikansk bakgrunn. Som bystyremedlem får jeg fra tid til annen henvendelse om en ydmykende behandling som ofte er basert på Oslopolitiets praksis med raseprofilering, skriver han.
– Ødelegger for demokratiet
Mina Adampour er spaltist i Aftenposten og en kjent antirasistisk aktivist. Hun hevder overfor Utrop at raseprofilering er et utbredt problem i Norge.
– Hvordan vil du definere begrepet raseprofilering?
– Når politiet plukker ut antatt kriminelle basert på en subjektiv tolkning som er uvitenskapelig og useriøs, er det raseprofilering.
– Hvor utbredt er raseprofilering i Norge basert på det du selv ser og erfarer?
– Dette er som sagt et utbredt problem. Det har jeg sett veldig mange eksempler på. Jeg vil si det så sterkt som at det er på grensen til ødeleggende for demokratiet hvor borgerne skal kunne være trygge på myndighetene.
– Hva bør politiet gjøre for å bli bedre?
– Vi må få på plass en uavhengig instans som undersøker politiet, per i dag fungerer ikke Spesialenheten på den måten. Videre må myndighetene sikre rettighetene til borgerne ved å sørge for gode tall og statistikk om hvem som blir stoppet på hvilket grunnlag. Myndighetene må oppfordre til anmeldelser når det skjer uønskede hendelser med politiet.
Adampour mener dessuten politiet bør få bodycam, altså et kamera festet på kroppen. Det vil gjøre det mulig å holde en oversikt over hva politiet foretar seg i ulike situasjoner.
– Hva tror du er forklaringene på at raseprofilering er blitt et problem i Norge?
– I praksis er det slik at raseprofilering ikke slås ned på fordi man unnlater å registrere praksisen og dermed ikke har tall på hvor mange som blir stoppet på sviktende grunnlag. Den subjektive fremgangsmåten politiet bruker i dag med å “føle seg frem” til kriminelle, er det mye som tyder på at ikke fungerer som den skal, men vi har ikke gode nok tall til å kunne ta tak i problemet.
– Forskjellsbehandling
Ubah Aden, som er Arbeiderparti-politiker i Oslo, er enig i mye av det Adampour sier. Hun definerer raseprofilering som forskjellsbehandling etter hudfarge.
– Når ytre kjennetegn gjør at man blir forskjellsbehandlet f eks av politiet, kan vi snakke om raseprofilering.
– Hvor utbredt mener du dette problemet er i Norge?
– Jeg har snakket med flere, både unge og voksne, de fleste menn, som blir utsatt for denne typen diskriminering. De blir stoppet, de får ikke lov å komme inn visse steder osv. Den vonde følelsen de får når de blir urettferdig nedvurdert, er veldig sterk. De forteller at de blir diskriminert fordi de ser annerledes ut, eller er kledt annerledes.
Aden forteller Utrop om flere konkrete episoder. Hun mener at det er dokumentert at politiet diskriminerer i noen sammenhenger også i Norge.
– Politiets fremgangsmåter har blitt kritisert flere ganger, blant annet i en rapport fra Institutt for menneskerettigheter, der man så nærmere på behandlingen av romfolk og afrikanske innvandrere. Politiet har blitt kritisert også av FN for etnisk diskriminering, påpeker hun.
– Hva kan gjøres med disse problemene?
– Jeg tror at tillit er veldig viktig, Politiet har flere roller, ikke bare å arrestere kriminelle, men å utføre ulike tjenester for befolkningen, å forebygge og å opprettholde orden. For at politiet skal kunne gjøre jobben sin, må borgerne ha tillit til dem.
– Hva synes du om forslaget om at politiet skal registrere alt de gjør og gir en kvittering til dem som blir stoppet?
– Det synes jeg er kjempeviktig. De historier som jeg har hørt, er ikke blitt registrert hos politet. Hvis det finnes et system for dette, vil vi få et bilde av omfanget. Ruter har f eks et system for å registrere dem de stopper i kontroller. Det burde være mulig å gjøre for politiet også.
– Hva med forslaget om et body camera?
– Intensjon er god, men jeg vil heller begynne med små skritt. Tillit er som sagt viktig. Politiet må jobbe med å forbedre sitt omdømme, særlig blant unge menn. Det viktigste er å begynne der. Omdømmet politiet har, henger sammen med jobben mot radikalisering. Det er helt avgjørende med tillit for å nå fram til unge i faresonen. Tilliten må være gjensidig mellom politiet og befolkningen. Hvis folk føler at de har blitt utsatt for nedverdigende holdninger, blir det vanskelig for politiet å jobbe forebyggende.
Aden mener det også er lurt å bruke rasismeparagrafen veldig aktivt.
– Hvis folk vet at det finnes en slik paragraf, og bruker den, vil de oppleve at diskriminering blir tatt på alvor, sier hun.
Oslopolitiet: – Ikke helt i mål
Utrop tar kontakt med Oslo Politidistrikt for å få deres kommentar til påstandene fra Elvis Chi Nwosu, Ubah Aden og Mina Adampour. Via pressekontoret blir vi henvist til et brev som Oslo Politidistrikt sendte til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i 2015. Det skjedde etter at LDO henvendte seg til politiet for å få en oppklaring om raseprofilering.
I brevet innrømmer politiet at raseprofilering kan skade tilliten mellom politiet og befolkningen. Det vises videre til et notat som er sendt til alle avdelingsledere i Oslo Politidistrikt. Der går det fram at man aldri skal foreta en kontroll utelukkende basert på utseende. Distriktet er i gang med å utvikle et undervisningsopplegg om dette prinsippet, ifølge brevet.
– Vi er svært opptatt av at alle kontroller som foretas i Oslo skal være bygget på grundige polisiære vurderinger. Det gjenstår nok enda noe før vi er i mål, men arbeidet med opplæring er i gang (…), heter det til slutt i brevet.
