Foto: Privat
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
I boken søker forfatteren å sette lesbiske, homofile, bifile, transpersoners og andre skeives levekår og rettigheter i Afrika på dagsordenen.
I intervjuer med enkeltmennesker får leserne glimt fra dagliglivet til LHBT-personer i ulike afrikanske land, se hva undertrykkelse og forbud koster av personlig mot og hvordan det ødelegger livskvaliteten.
Samtidig får leserne også lese om mot, kampvilje og organisering.
– Likekjønnet samliv, ulike kjønnsuttrykk og seksualiteter er blitt avkriminalisert i 22 afrikanske land. I de øvrige landene er det varierende grad av straff, og i tre kan man bli henrettet. I de siste tiårene har det altså skjedd små, men ikke ubetydelige fremskritt.
Ingen legitimering av samliv
I de landene der seksuelle handlinger mellom samme kjønn er avkriminalisert, kan vi likevel ikke snakke om en likestilling av likekjønnede samliv.
– Kun i Sør-Afrika kan vi snakke om reell juridisk likestilling, for eksempel har landet hatt en kjønnsnøytral ekteskapslov siden 2006. Og diskriminering på grunn av seksuell
orientering er forbudt ifølge grunnloven, forsetter Manum.
– Hva gjør organisasjonene aktivt på feltet for å endre situasjonen?
– Homoorganisasjonene i en rekke land har gått i bresjen for å fremme rettighetene til LHBT-befolkningen. Afrikanske LHBT-organisasjoner kan også sies å være i forkant når det gjelder inkludering av dem som bryter med tradisjonelle kjønnsoppfatninger. Det er viktig å synliggjøre at det finnes godt organiserte homoorganisasjoner i en rekke land, som for eksempel Kenya, Lesotho, Uganda og Botswana. Organisasjonene jobber under vanskelige forhold, men får til resultater, slik som avkriminalisering av homofili slik vi har sett det i blant annet Botswana og retten til å drive homopolitisk arbeid, for eksempel i Kenya. Avkriminalisering er viktig fordi det gir juridisk og politisk legitimitet til å jobbe med likestillingsarbeid.
LHBT-kamp på verdensbasis
– Er situasjonen i landene i Afrika hvor LHBT er avkriminalisert den samme som i Norge for 50 år siden, etter avkriminaliseringen?
– For meg er det vanskelig å svare klart på om den kan sammenliknes. Visse likhetstrekk finnes, samtidig som vi her hjemme snakker om at LHBT-kampen ikke er ferdig i Norge, selv om homoseksuelle handlinger har vært lovlig i 50 år. Vi har altså ikke oppnådd full likestilling og må akseptere at afrikanske organisasjoner trenger tid, de også.
Likhetstrekkene mener forfatteren går på negative holdninger i samfunnet som følge av
kriminalisering, noe han ser som et fellesnevner for LHBT-kampen globalt.
– Stigma og diskriminering skjer fortsatt, og vi må erkjenne at det vil ta tid å ta denne kampen. Stigma skaper fordommer og gjør likestillingsarbeidet tyngre, både i Norge den gangen og i afrikanske land i dag. I Afrika kan forfølgelsen virke lammende.
Likekjønnsrelasjoner i den afrikanske kulturen
I boken peker også forfatteren på hvilke strategier afrikanske LHBT-ere selv har utviklet for å fremme en kamp for likeverd og likestilling som ikke bryter med afrikansk tankesett og
tradisjoner.
– Historisk sett har det eksistert en likekjønnet seksualitet, hvor forhold mellom to menn og to kvinner har ikke vært fremmed i tradisjonell afrikansk kultur. Homofobien i de afrikanske landene er egentlig en arv fra kolonitiden, sier Manum.
Gjennom den europeiske koloniseringen av kontinentet ble tradisjonell afrikansk likekjønnet seksualitet utsatt for sterkt press.
– Koloniale administrasjoner og kristne misjonærer innførte strenge lover som regulerte seksuell adferd, spesielt i de britiske koloniene. Franskmennene hadde lover som var mindre strenge. I det hele tatt ble homofili og likekjønnede relasjoner sett på som noe barbarisk, og ble sett på som et bevis på at afrikanerne var barbariske. Så i et forsøk på å ville «sivilisere» afrikanerne introduserte kolonialistene lover som igjen rettferdiggjorde
diskriminering, undertrykkelse og usynliggjøring.
Likeverdsforankring
– Hvordan bidrar norske organisasjoner til i den afrikanske LHBT-kampen?
– FRI bidrar blant annet med organisasjonsutvikling og til å etablere en dialog med religiøse og politiske ledere. Disse menneskene har stor påvirkningskraft og kan man vinne i hvert fall noen av dem over på LHBT-befolkningenes side, vil mye være vunnet. Det er dessuten viktig at det politiske arbeidet fortsetter, og at man makter å forankre likeverd og likestilling for LHBT-befolkningen i afrikanske kulturer og samfunn. Da kan man snakke om likestilling på Afrikas egne premisser. Det er mulig, men det vil ta tid, sier forfatteren.
Om forfatteren
Olav André Manum er norsk frilansjournalist, oversetter og forfatter. Han skrev den første novelleantologien Venner og elskere (1984), og var i en periode på 1980-tallet redaktør av det homopolitiske tidsskiftet Løvetann.
Som styremedlem i Fellesrådet for Afrika redigerte han artikkelantologien Umthetho – åtte afrikanske forslag til norsk utenrikspolitikk. Han har i en årrekke vært tilknyttet HivNorge, blant annet som hovedjournalist i organisasjonens fagblad Positiv. I 2010 utgav han boka Kjærlighet, kunnskap og kondom, den hivpolitiske kampen i Norge (Pax).
(Kilde: wikipedia.no)
