Foto: Xueqi Pang
Utrop skrev onsdag om moskeen Imam Ali Senter, som informerer på sine hjemmesider om ulike satser for hva muslimer er forventet å betale dersom de ikke faster og ikke har noen god grunn til å la være. Styreleder Mehdi Tadayoun ville først ikke la seg intervjue av oss. Men moskeen har nå lagt ut et svar på sin hjemmeside og er villige til å forklare hva som egentlig menes med den informasjonen som er lagt ut.
Vi får etter hvert kontakt med Mehdi Tadayoun på telefon.
– Dere mener artikkelen vår er misvisende. Hvorfor?
– Det er veldig klart. Det har jeg forklart i artikkelen min også. Beløpet dere nevner, altså 1200 kroner dagen ganget med 30 dager, som blir 36.000, er ikke reelt. Det er ingen som har betalt dette. Det er faktisk ingen som har betalt kaffara i det hele tatt. I overskriften står det at vi bøtelegger folk, men det stemmer ikke. Dere hevder videre at pengene går til moskeens konto, men det er også feil. Det er bare å se på vårt regnskap, som er helt åpent. Vi har ikke mottatt dette beløpet.
– Det står et kontonummer i artikkelen. Hvem tilhører det?
– Kontoen tilhører moskeen. Alle våre artikler har kontonummer. Hvis vi hadde oppgitt et beløp man skal betale, og ikke oppgitt noe kontonummer, ville det jo vært ganske merkelig. Det er vår plikt å sørge for at våre medlemmer får anledning til å følge de religiøse skikkene som de tror på. Men det at man skal betale 36.000 kroner, er en konstruert problemstilling. Det er bare en hypotetisk situasjon. Vi er ikke grådige, vi er ikke ute etter å ta penger fra folk som ikke faster.
Til orientering
– Dere skriver i responsen deres på Utrops artikkel at en som ikke bryr seg om å faste, heller ikke vil bry seg om å betale. Hva er da poenget med i det hele tatt å opplyse om hva man er forventet å betale?
– Våre medlemmer spør dere ofte hva kaffara er, det er derfor vi opplyser om dette på siden. Men la meg forklare en ting: Hvis man ikke faster og ikke har noen god grunn til det, kan man ta det igjen senere. Dersom man ikke tar det igjen, kan man betale kaffara. Det er først da denne regelen slår inn.
– Det er bare informasjon som står der, men som ikke har så stor praktisk betydning?
– Ja, du kan kanskje si det sånn.
– Ikke tilhenger av press
– På sosiale medier går det i disse dager en diskusjon om sosialt press for å faste, til og med mot ukjente på gaten. Hva tenker du om det?
– Jeg synes ikke det er noe særlig. Religion generelt er en privatsak. Jeg vil ikke være så uhøflig at jeg gikk bort til noen på gaten å sa at «hør her du er muslim, hvorfor faster du ikke?» Det hører ikke noe sted hjemme.
– Kan ikke det at man setter beløpet så høyt, oppfattes som et indirekte press om å faste?
– Det er jo Allahs regler. Det er ikke jeg eller moskeen som har funnet på disse reglene. Det å faste er noe man gjør av personlig tro. Hvis man virkelig har en tro, så faster man. Det kan jo av og til være slik at man synes det er vanskelig og hardt å faste – at man rett å slett ikke gidder. Jeg kan tenke meg at denne regelen finnes for å motivere folk, sier han og fortsetter:
– Det er også viktig å huske at det er en skjønnsmessig vurdering om man mener at man har hatt en god grunn til å bryte fasten. Bestemmer man seg først for å faste, men så ser man etter hvert at man ikke klarer det, kan det være grunn god nok. Det gjelder f eks hvis man kjenner på kroppen at den skades av å faste. Gud vil jo ikke at man skal ødelegge seg. For å si det sånn: Jeg kjenner min kropp best. Jeg er ikke selv imam, men jeg har fått forklart dette av imamen,
– Så det å bare ha en svak kropp, f eks dårlig generell fysikk, kan være god nok grunn, selv om man ikke er syk?
– Ja.
