Foto: Claudio Castello
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Iryna er fra byen Lviv i vest, den minst krigsutsatte delen av Ukraina, mens Natalia kommer fra Odessa i sør-øst. Odessa er av stor strategisk viktighet, som har vært utsatt for voldsomme russiske angrep.
– Vi måtte ut med det lille vi kunne få oss, for det var stor fare for at Odessa kunne bli omringet. Situasjonen ble svært desperat for oss, forteller Natalia.
Hun og de to barna reiste via landeveien til grensen mot Romania, før hun fløy videre fra Bucuresti til Oslo i mars.
– Vi dro fra Ukraina til Moldova på to dager, og fra Moldova kunne vi reise til Romania. Vi hadde dokumentene, men barnas pass var utløpt. Derfor var vi i Bucuresti i en uke til for å forlenge gyldigheten til barnas pass. Først etter det kunne vi fly til Norge. Ektemannen min måtte bli igjen i Ukraina i tråd med landets sikkerhetslov, forteller hun mens hun kjemper mot tårene.
Den nye krigsloven gjør at ukrainske menn i alderen 18-60 må bli igjen i landet for å verve seg til forsvar mot den russiske okkupasjonen.
Havnet i Råde
For Natalia og barna var Råde første stopp i Norge, før videre registrering og bosetning.
– Inntil videre vet vi at vi er sikre i Norge, men situasjonen vår er utfordrende. Vi får ennå ikke vårt eget husvære, og er nødt til å leve sammen med andre ukrainske bekjente i Oslo.
Iryna kjøpte flybillett kun et par dager før krigsutbruddet.
– Min norske kjæreste var ganske bekymret for situasjonen, og klarte å overtale meg om å komme hit.
Kvinnene sier de vil bidra til de norske samfunnet nå som de får opphold- og bosetning i Norge.
– For oss er det viktig å bidra til det norske samfunnet, ikke minst som takk for all støtten vi har fått, sier begge til Utrop.
– Takknemlig over vitnesbyrd
Statssekretær Nancy Hertz sier seg takknemlig over vitnesbyrdene hun fikk høre på Caritas.
– Jeg er utrolig takknemlig over at disse kvinnene brukte tiden sin til å fortelle sin historie, noe som må være veldig tøft for dem. Det er viktig å høre hvordan ting er, om flukten deres til Norge, og om hvordan det går med dem her. Det bidrar til at regjeringen kan skape politikk som treffer og hjelper folk på best mulig måte. For regjeringen har det vært viktig at man ikke skal oppleve at man setter livet sitt på vent når man flykter. Vi har fått viktige innspill fra Caritas og disse tøffe kvinnene, som vi tar med videre.
Hertz viser til at alle ukrainere får kollektiv beskyttelse, som betyr blant annet at de raskt får oppholdstillatelse og kan komme raskt i jobb.
– Organisasjonene blir også viktige arenaer hvor man kan bidra med sin kompetanse og kunnskap. Vi skal blant annet ha flere møter med ukrainske sivilsamfunnsaktører og ressurspersoner, som forteller om hvordan de involverer folk som selv er fordrevet fra Ukraina.
Folk som bærer på ressurser
Statssekretæren mener at alle som kommer til Norge, uansett bakgrunn, bærer på viktige ressurser.
– Vi må sørge for at folk får tatt i bruk sine ressurser raskt, og vår viktigste jobb er å sørge for at de får muligheten til å bidra og fortsette med livene sine. Vi har blant annet foreslått flere endringer i ulike lover gjennom en midlertidig lov, som skal bidra til raskere integrering.
Caritas og andre frivillige organisasjoner gjør en stor innsats, sier hun.
– Ikke bare gjøres det en god jobb i en normal situasjon, men også under krisesituasjoner. Sivilsamfunnsaktører stiller opp og viser at de er tilstede når det trengs. Jeg er derfor glad for at vi hører om det viktige arbeidet de gjør, og hvordan regjeringen kan bistå frivillige organisasjoner til å gjøre enda mer. Frivillighetens innsats er et viktig supplement til myndighetenes arbeid i krevende situasjoner, og vi må spille på lag. Regjeringen har derfor blant annet foreslått 30 millioner kroner til frivillige organisasjoners arbeid for integrering og 15 millioner til norsk og engelsk i regi av frivillige organisasjoner.
Hjerteskjærende historier
Generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg, sier det var hjerteskjærende å høre om familier som var på flukt og i tillegg ble splittet.
– Usikkerhet vil prege familiene i lang tid fremover, også når krigen tar slutt.
Skretteberg mener norske myndigheter må jobbe kort- og langsiktig med de nyankomne ukrainerne.
– Vi har flyktninger som vil reise tilbake, men flesteparten vil bli igjen i Norge. Sikkerhetssituasjonen er sårbar, og vil ta lang tid før den kan bli normal igjen. For oss i Caritas er det viktig å se at ressursene disse tar med seg til Norge blir brukt raskest mulig. Her er det mange som har jobberfaring og utdanning, og det er avgjørende om de kan kommunisere. Norsk og engelsk er viktige språk. Ikke minst er det viktig at de lærer norsk for å kjenne sine grunnleggende rettigheter og lære om hvordan det norske samfunnet fungerer. Slik kan de også lære å kjenne igjen når de utnyttes for eksempel på jobbmarkedet.
