Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I en spennende scenografi med scener fra mellomkrigstiden forteller utstillingen, som ble åpnet sist torsdag på Nobels fredssenter, om Ossietzkys liv og skjebne, og om spillet bak og debatten rundt tildelingen.
Utstillingen ble åpnet av statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) i Kulturdepartementet. Kurt Weill Duo og Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor sørget for de musikalske innslagene.
Originaldokumenter fra Nobelinstituttet og materiale fra Ossietzky-universitetet i Oldenburg, blant annet faksimiler fra den tiden han var journalist i det venstreorienterte tidsskriftet Die Weltbühne, blir vist i utstillingen, deriblant Nobelmedaljen og diplomet som Ossietzky aldri mottok.
Landsforræder eller varsler?
Ossietzky ble født i Hamburg i 1889, i en familie med sterke sosialdemokratiske sympatier. I 1918 var han, i likhet med den senere tyske diktatoren Adolf Hitler, en desillusjonert korporal. Her sluttet imidlertid likhetene. Ossietzky ble en fredsforkjemper og en journalist-aktivist.
I 1931 ble Ossietzky dømt til ett og et halvt års fengsel for landsforræderi og spionasje. En artikkel som han skrev i Die Weltbühne avslørte at transportministeriet drev en «avdeling M» som i all hemmelighet forsøkte å bygge opp et tysk luftvåpen i samarbeid med Lufthansa, noe som var i strid med Versailles-traktaten. Etter nazistenes maktovertakelse ble Ossietzkys situasjon langt forverret, og endte opp i konsentrasjonsleir som regimemotstander. Han endte sine dager i 1938, et år før den nye krigen han fryktet ble et faktum.
Konteksten mellom samtid og nåtid
Ossietzky fikk aldri komme til Norge for å motta prisen, men ble istedet demonisert av samtiden. I 1936 skapte utdelingen av fredsprisen en enorm debatt. Aftenposten, sammed Den Konservative Studentforeningen og forfatteren Knut Hamsun var sterkt negative til tildelingen, mens 33 forfattere (deriblant Sigrid Undset) skrev på et opprop en erklæring der de beklaget at Hamsun “angrep en forsvarsløs fange”.
En må kunne se dette i samtidens lys, ettersom den borgelige pressen og datidens høyreside var positiv innstilt til et tysk regime som ennå ikke hadde vist sin evne til brutal krigføring og etnisk folkemord. Hitlers Tyskland ble på 30-tallet av mange på moderat og ytre høyre sett på som et “bolverk og beskyttelse mot bolsjevismen” (Sovjet-kommunismen), og som positivt for Norge
Utstillingen fokuserer også på kampen for det frie ord, i historisk og retrospektiv kontekst. Nazismen ble beseiret, men hatideologiene, undertrykkelse, diktatur, samt press mot ytringsfriheten, og mot den uavhengige journalistikk finnes også den dag i dag. Saudi-araberen Raif Badawi ble dømt til 1000 piskeslag i 2012 og har per dagsdato en dødsdom hengende over seg etter å ha blogget kritisk om islam. Amerikaneren Edward Snowden ble i 2013 verdenskjent som mannen som avslørte omfattende avlytting på nett fra amerikanske myndigheter som del av “kampen mot terror”. Begges situasjoner settes utstillingen i kontekst med hva Ossietzky opplevde.
Bilder tatt av Utrops medarbeider på plass
