– Redaksjonene må våkne

– Journalistikk handler om å fortelle historier fra vår egen samtid. Har du ikke journalister og redaksjoner med den rette kulturelle kompetansen og kunnskapen, går du glipp av veldig mye, sier Atta Ansari, mangeårig NRK-journalist og vinner av Gullruten 2015 for beste dokumentarfilm. 

Ifølge tall fra SSB har minoritetsbefolkningen i Norge mer enn doblet seg de siste 15 årene, fra under 400.000 i 2006 til 848.207 innvandrere og etterkommere per 1. januar 2016. Det tilsvarer 16 prosent av befolkningen. I Oslo er minoritetsandelen over 30 prosent. 

– Redaksjonene må ristes litt. De må våkne. Og det må skje rundt om i hele landet, i regionalavisene, riksavisene, tv, radio, ja overalt. Det må skje med redaktører, programskapere, programansvarlige og med institusjonene. De må se seg om på nytt, oppfordrer Ansari. 

Se på en hvilken som helst norsk mediebedrift og du vil finne en nokså «hvit» organisasjon.

Han mener interessen for å rekruttere journalister med minoritetsbakgrunn har svekket seg betydelig de siste ti årene. 

– På slutten av 1990-tallet var det flere som engasjerte seg. Det var mer debatt om hvordan man skulle få mer mangfoldige redaksjoner, sier Ansari.

Oppsøkte VG-sjefen
Han var selv en av dem som deltok i debatten. Som journalistikkstudent gjorde han Norges første kartlegging av minoritetsjournalister i norske redaksjoner i 1998, og senere også på oppdrag fra Norsk Journalistlag i 1998 og 2004. I regi av Norsk Journalistlag ble det i flere år drevet et eget prosjekt for å fremme flerkulturell rekruttering inn i de store redaksjonene. Ansari ledet prosjektet der han blant andre var med på å arrangere konferanser for redaktører, journalistlærere og medieforskere. Sammen med andre journalister besøkte han også mange Osloskoler for å vekke interesse for journalistyrke blant minoritetsungdom.

– Jeg gikk personlig til Bernt Olufsen som var redaktør i VG på den tiden og foreslo at VG skulle ta inn en person med minoritetsbakgrunn. Jeg argumenterte med at VG var en avis som virkelig kunne gi en grundig innføring og opplæring i hva det vil si å være journalist i Norge. Olufsen sa ja med én gang. Det var Dino Prohic, som i dag er presserådgiver i Kunnskapsdepartementet, som fikk jobben, forteller Ansari. 

En annen person han trekker fram som sentral for rekrutteringen av minoriteter til journalistikken, er Anne Aasheim. Hun var distriktsredaktør i Østlandssendingen i perioden 1997-2000. Aasheim gikk bort i mars i år. 

– Skal man minnes Aasheim, slik blant annet Utrop har gjort, må man ikke glemme visjonen hennes, nemlig at minoritetene skulle inn i redaksjonene på lik linje med andre journalister.

Ansari ble selv headhuntet av Aasheim etter å ha vært i en nyhetskanal som skulle være et slags «mini CNN», men som ble nedlagt etter noen måneder.

– Da Noman Mubashir ble første nyhetsoppleser med minoritetsbakgrunn, var det Anne som hadde sørget for det, legger han til. 

Flere profilerte navn
– Hvor står mediene når det gjelder rekruttering av minoriteter i dag?

– Som sagt synes jeg interessen har dabbet av. Vi har ikke kommet langt nok. Se på en hvilken som helst norsk mediebedrift og du vil finne en nokså «hvit» organisasjon, helt fra resepsjonist via journalister og opp til ledelsen, sier Ansari, som likevel er klar på at vi har flere profilerte navn nå enn på 1990-tallet og nevner Kadafi Zaman, Mah-Rukh Ali (begge TV 2) og Shazia Sarwar (VG) som gode eksempler. 

– Hva kan være grunnen til at det er lite trykk på å få inn flerkulturell kompetanse i redaksjonene? 

– Én forklaring nok er nedgangstider for avisredaksjonene, men det at vi har fått noen få dyktige “ikke-hvite” reportere som også er synlige, gjør at redaktørene velger å hvile, og tror at jobben er gjort. Men vi er fortsatt langt fra målet, sier Ansari.

Han minner om at mediebedrifter er kunnskapsbedrifter.

– Vi trenger ledere og institusjoner som ser at kunnskap om mangfold er en sentral del av den kunnskapen som trengs for å lage god journalistikk i dag. Jeg skulle gjerne ønske at NRKs modell for rekruttering, FleRe, kopieres av en samlet mediebransje og blir til en nasjonalordning for rekruttering av journalister og fotografer som behersker flere kulturer og språk, sier han. 

Lite kjent kvotering
I et bokkapittel som kommer ut senere i år, påpeker Gunn Bjørnsen og Anders Graver Knudsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) at programmer og initiativer for å rekruttere minoriteter til journalistikken i liten grad har vært gjenstand for forskning. I kapittelet ser Bjørnsen og Knudsen nærmere på hvordan den nokså lite kjente minoritetskvoten ved journalistikkstudiet ved HIOA har fungert.

De viser til at Norge har den høyeste andelen minoriteter på journalistikkstudiet i Skandinavia, ifølge forfatterne antakelig på grunn av at vi har kvotering i Norge. Men samtidig påpeker de at andelen i alle landene er svært lav (én prosent i Danmark, tre prosent i Sverige og fire prosent i Norge i 2012). 

Studentene på journalistikk er fremdeles en nokså homogen gruppe, innrømmer høgskolelektor Anders Graver Knudsen når Utrop ringer. 

– Vi har en overvekt av etnisk norske jenter. 

Siden kvoteordningen ble etablert i 2006 og fram til og med 2014, hadde 44 personer kommet inn på journalistikkstudiet gjennom ordningen. I år er det fem plasser. Knudsen ser at det kan ligge et dilemma i å ha en egen kvote for minoriteter. 

– Hele poenget er jo at de med minoritetsbakgrunn skal utdannes og gå inn i arbeidslivet på helt lik linje med de øvrige studentene. Derfor er det kun søknadskontoret som kjenner til hvem som søker seg inn på minoritetskvoten. Samtidig ser vi at kvoteordningen er lite kjent blant dem som søker til studiet. Søkertallene har faktisk gått ned de siste årene, forteller han.

– Er det et bevisst valg fra Høgskolens side ikke å promotere ordningen mer? 

– Nei, forklaringen er heller at studiet har hatt gode søkertall generelt og at det derfor ikke har vært så mye fokus på promotering, sier han.

Karakterkravet er noe lavere på minoritetskvoten, men det har ikke ført til lavere kvalitet, mener han. 

– Nei, det er ingen ting som tyder på det. Det er riktig nok vanskeligere for dem som ikke er født i Norge å gjennomføre journalistikkstudiet på grunn av språket. Men de som er født i Norge av utenlandske foreldre, gjør det generelt like godt som de øvrige studentene, og mange av dem har jo blitt profilerte journalister etter at de har vært hos oss, sier han. 

Det ledelsen vil
Atta Ansari i NRK etterlyser mer engasjement fra lederne i mediene, men også i institusjonene. HIOA viser at det er mulig å rekruttere mer mangfoldig. Det samme gjør NRKs eget opplæringsprogram FleRe, som har eksistert siden 2007, for øvrig samme år som Utrops stipendiatprogram for journalister med minoritetsbakgrunn kom i gang. 

Marianne Mikkelsen er ansvarlig for NRK FleRe. Hun er enig med Ansari av at mye avhenger av ledelsen.

– Mangfold i media handler både om rekruttering og redaksjonelle valg, så det sier seg selv at det må være ledelsens ansvar. Selv pleier jeg å si at det ledelsen vil, det får vi til. Rekruttering av en mangfoldig stab kommer foreløpig ikke helt av seg selv, man må gjøre en ekstra innsats – lete etter de gode kandidatene og forklare medarbeiderne hvorfor dette er nødvendig kompetanse for mediebedrifter i et flerkulturelt samfunn, skriver hun i en epost til Utrop.

– Hvordan kan de store redaksjonene i Norge bli bedre på flerkulturell komptanse og rekruttering av journalister med minoritetsbakgrunn? 

– De må sette seg mål og følge opp målene – både når det gjelder rekruttering og innhold. Store mediebedrifter i dag kan ikke være bekjent av å ha liten eller ingen kontakt med deler av befolkningen. Det blir snever journalistikk. 

– Aftenpostens Mala Wang-Naveen sa til Journalisten i 2013 at programmer som FleRe risikerer å skape “annenrangs” journalister. Vil du kommentere det?

– Det er en stund siden jeg hørte kritiske uttalelser nå. Halvparten av de tidligere stipendiatene har fortsatt i NRK og noen i andre mediebedrifter. Dette er dyktige journalister som merkes. Det er hard konkurranse om jobber i NRK og ofte kreves det mer praksis enn det søkerne til FleRe har. Vi gir dem erfaringer som øker muligheten for jobb. Andre søkere har kanskje andre fordeler? Som vi vet, kan for eksempel navn og nettverk ha betydning for om man får en jobb eller ikke. Rekruttering er en fordomsfull arena. De vi tar inn som stipendiater i NRK FleRe er godt kvalifiserte kommende medlemmer av A-laget, skriver hun. 

Bare én redaksjon svarte
Atta Ansari og Marianne Mikkelsen er enige om at ledelsen i mediebedriftene spiller en nøkkelrolle. Utrop sendte likelydende spørsmål til VG, Aftenposten, Dagbladet og TV 2 om deres strategi for mangfoldig rekruttering, men da Utrop gikk i trykken, var det bare TV 2 som hadde svart.

Ida Dypvik, som er kompetanse- og rekrutteringsansvarlig i TV 2, mener tøffe tider og nedskjæringer gjør at fokuset på rekruttering generelt er nesten fraværende i bransjen. 

– NRK har siden 2007 hatt en praktikant-ordning (FleRe) spesielt rettet mot unge journalister med minoritetsbakgrunn. Har deres redaksjon noe tilsvarende?

– Nei, det har vi ikke. Men generelt har vi i mange år vært særlig interessert og positive til journalister med flerkulturell bakgrunn. Vi har knyttet til oss flere av de mest profilerte og synlige flerkulturelle journalistene i landet de siste årene, Kadafi Zaman, Yama Wolasmal, Mah-Rukh Ali. 

– Hva er grunnene til at dere ikke har noen slik ordning?  

– Det er altfor omfattende i vår organisasjon. Vi har mange praktikanter årlig. Når vi plukker ut praktikanter, er minoritetsbakgrunn et sentralt kriterium. Generelt gjelder at vi alltid har rekruttert etter kompetanse og dyktighet. Hvis søkeren i tillegg har minoritetsbakgrunn, er det et pluss for oss. Men igjen, for tiden er det dessverre ikke rekruttering som står i fokus hos oss.

– Hva gjør dere for å få en redaksjon som samlet har en kompetanse som yter rettferdighet til at Norge får en stadig mer sammensatt befolkning? 

– TV 2 Skole er en avdeling i TV 2 som lager nyhetssendinger til grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Blant annet skreddersyr TV 2 skole fra 2016 nyhetssendinger på fem ulike språk, dari, pashto, arabisk, tigrinja og kurmandji (kurdisk dialekt, red.anm). Her jobbes det aktivt for å få tak i journalister og tolker med bakgrunn fra disse språkene. Språkmektige Yama Wolasmal jobber også i TV 2 skole i tillegg til sin jobb i nyhetene. Nyhetene samarbeider naturligvis med TV 2 skole. TV 2 nyhetene har de siste årene knyttet til seg mange lokale kontakter (fotografer og andre) i ulike konfliktområder.

– Hvor stor er andelen minoriteter blant dem dere har ansatt de siste fem årene?

– Det er vanskelig å si – de siste fem årene har vi generelt ikke rekruttert særlig mange nye journalister. 

Merknad til leseren: Saken ble først publisert i Utrops papirutgave 26/2016 (28. juni).