Foto: Jannecke Sanne/UngIntro
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Forskning viser at integrering er mer vellykket om den foregår i lokalsamfunnet, og ikke bare på offentlige kontorer. Nå vil den frivillige organisasjonen UngIntro bidra til at skjer, kommer det frem i en pressemelding.
I anledning FNs internasjonale flyktningdag lanserte organisasjonen et pilotprosjekt på Hadeland i samarbeid med Lunner asylmottak for å aktivisere mindreårige enslige asylsøkere i alderen 15-18 år. Fra før av har organisasjonen svært gode erfaringer med arbeidspraksis, som de begynte med høsten 2015.
Bindeledd mellom samfunnet og asylsøkere
Prosjektet går ut på at lokalbefolkningen inviteres til å gjøre ulike aktiviteter sammen med de unge asylsøkerne.
På nettsiden Ungintro.no kan lokalbefolkningen enkelt registrere forslag til hva ungdommene kan bli med på. Samtidig kan også ungdommene selv legge inn ønsker til hva de har lyst til å gjøre. På denne måten kan både lokalbefolkningen og ungdommene finne passende aktiviteter for dem.
– De fleste mindreårige enslige asylsøkere som kommer til Norge får opphold. For at de skal kunne få et godt liv i Norge, må de kjapt inkluderes i samfunnet, sier Silje Bratberg, daglig leder i UngIntro.
– Vi tror at den norske befolkningen gjerne vil bidra til at disse ungdommene skal få en bedre hverdag, men at det kan være vanskelig å vite hvordan man kan gjøre det. Med dette prosjektet vil vi gjøre det enkelt å bidra med det man har lyst til – vi vil rett og slett være bindeleddet mellom samfunnet og de unge asylsøkerne.
Spesielt sårbare
Ungdommer mellom 15 og 18 år er sårbare i og i utvikling. Enslige mindreårige asylsøkere er ekstra sårbare, fordi de har flykta alene, og bor i et nytt land uten foreldre og familie.
– Forskning viser at det aller viktigste for asylbarna er å ha en så normal hverdag som mulig. I en situasjon der kapasiteten til mottaksapparatet i Norge er sprengt, må man belage seg på å bo lengre i mottak enn det som opprinnelig er meningen. Da er det spesielt viktig å fylle hverdagen med innhold, sier Bratberg, og legger til:
– I tillegg er flyktningene som kommer til Norge ressurssterke mennesker som gjerne vil bidra. Den ressursen må vi benytte oss av.
Asylsøkere i arbeidspraksis
Ungdommene har norskopplæring flere ganger i uka. For at opplæringen skal kunne være mest mulig effektiv har de behov å praktisere språket i hverdagslige situasjoner.
– Om man skal lære seg et språk, må man praktisere det. Det håper og tror vi lokalbefolkningen har lyst til å være med å hjelpe til med, sier Bratberg.
Organisasjonen startet samarbeidet med Lunner asylmottak for ett år siden, der tre ungdommer fikk arbeidspraksis på et Nordic Choice Hotels-hotell ved Gardermoen. Senere har samarbeidet utviklet seg ved at ungdommer er i praksis på det lokale omsorgssenteret, den lokale barnehagen og på den økologiske kursgården Nordenga.
– De som har vært og er i arbeidspraksis nå, er svært fornøyde. De har lyst å gjøre nytte for seg, og de har lyst til å lære. De som har tilbudt arbeidspraksis er også svært fornøyd med innsatsen ungdommene gjør, sier Bratberg.
