Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Sist høsts flyktningestrøm var en av de største folkevandringene som tyskerne opplevde i sin moderne historie. Opptil 1,3 millioner flyktninger alene sålangt i år har ankommet landet, noe som har påvirket det tyske samfunnet og alle offentlige tjenester, også helsesektoren.
Mösko jobber med migrasjonsforskning ved Universitetsklinikken i Hamburg-Eppendorf, og er psykoanalytiker av yrke. Han har gjennom sitt virke hatt mest å gjøre med utfordringer knyttet til migrasjon fremfor akutthjelp av krigsflyktninger.
– Noe av utfordringen knyttet til denne nye “situasjonen” er at helsepersonell generelt ikke har hatt anledning til å spesialisert utdanning på f. eks. krigstraumer. Særlig er dette problematisk i rurale strøk i Tyskland, hvor kompetansen om migranthelse er enda dårligere utbygget enn i storbyene, sier han til de fremmøtte.
Ja til kultursensitiv psykoterapi
For å bøte på dette har Mösko, og sine kolleger i Eppendorf kurset og jobbet med ulike prosjekter om kultursensitivitet. Blant annet gjennom storsatsingen Kultursensible Psychotherapie, som er omtalt i flere tyskspåklige helsefagstidsskrifter.
– For oss har dette prosjektet innebært heftige faglige diskusjoner. Vi har låst oss på hotell i Berlin og debattert til langt ut på kveldstimene. Men vi har klart å nå en konsensus på hva vi ser på som en ideell og best mulig psykoterapi for flyktninger kan være.
Fra råd til nødhjelp
Ved spørsmål på plenum fra Utrop om de konkrete effektene på både psykoterapien og helsesektoren svarer han:
– Flytkningstrømmen har helt klart påvirket oss, og vi har måttet gjennomføre tilpasninger og endringer. Antallet kurser om migranthelse har gått opp, og myndighetene både på føderalt og delstatsnivå ser dette som er en svært viktig satsingsområde.
For Mösko som psykoterapeut har endringene etterhvert begynt å merke seg.
– Noe som kjennetegner flyktninger, og krigsflyktninger spesielt, er at de ofte kommer inn under en fastlege som hjelper med de med de fysiske konsekvensene av flukt, krig, tortur og andre traumer. Ofte kan det gå lengre tid før de trenger å oppsøke psykologisk hjelp, og i vårt tilfelle enda lenger, siden vi gir enda mer spesialisert form for behandling.
Han tror likevel på et stort tysk helsedugnad for de nyankomne.
– Også internt er det sterke signaler om kompetanseheving. Vi har med folks liv å gjøre. Folk som mest sannsynlig skal forbli i Tyskland, og som trenger den beste oppfølgingen vi kan gi.
