Foto: Scanstockphoto
Antallet som får norsk statsborgerskap, har steget betraktelig etter at dobbelt statsborgerskap ble tillatt, skriver SSB.
Før lovendringen 1. januar 2020 var det typisk mellom 10.000 og 15.000 som fikk statsborgerskap årlig, mens det i 2020 var 19.700 og i 2021 altså 41.100.
Tidligere var det klart flest fra land utenfor Europa (90 prosent) som fikk statsborgerskap, mens i 2021 var 50 prosent av de som fikk statsborgerskap, fra et europeisk land.
Bak svenskene på lista finner vi eritreere, russere, somaliere, polakker, briter, dansker, thailendere og syrere.
Fram til og med 2021 var hovedregelen at man trengte å ha hatt opphold i Norge sju av de siste ti årene for å få norsk statsborgerskap. Etter innføringen av dobbelt statsborgerskap har imidlertid en høyere andel av dem som har fått statsborgerskap, hatt lengre botid. I 2020 hadde tre av ti av dem som ble innvilget statsborgerskap, åtte års botid eller lengre. I 2021 hadde hele halvparten dette.
