Foto: Maria Saxegaard
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Frivillige organisasjoner står bak de aller fleste fritidsaktiviteter for barn i Norge. Medlemmer og foreldre bidrar både økonomisk og med frivillig innsats for å få hjulene til å gå rundt. De skaper et mangfoldig aktivitetstilbud og bygger sosiale fellesskap i nærmiljøene.
Samtidig utgjør økende sosiale forskjeller i samfunnet utfordrer denne modellen. Frivillighet Norge har pekt på dette som en utfordring i vår frivillighetspolitiske plattform.
– Frivillige organisasjoner vet at økonomi er en barriere for deltakelse og ønsker å være åpne for alle, men kan ikke løse denne samfunnsutfordringen alene, kom det frem i felleserklæring, ifølge en pressemelding fra Frivillighet Norge.
Fritid for alle
Formålet med erklæringen er at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet.
– Fritidserklæringen viser at vi har et felles mål og vi er også glad for at Bufdir får et hovedansvar for å følge opp arbeidet med erklæringen i samarbeid med alle som har signert. Det gjør at vi får en arena for å løse konkrete utfordringer som hindrer deltakelse. Vi glade for at staten og kommunene er med på et samarbeid for å hindre at barn faller utenfor. I fellesskap kan vi realisere målet om en frivillighet som er reelt tilgjengelig for alle, uavhengig av familiens økonomi, går det videre frem i erklæringen.
Inkluderingsfokus, også på fritiden
Når det gjelder innvandrerbarn er dette også en gruppe som trenger inkludering og som i større grad kan falle ut av organiserte fritidsaktiviteter.
Vinteren 2014 gjorde Møreforsking Molde, på oppdrag fra Levekårsprosjektet i Kristiansund og med støtte fra VRI, en kartlegging av barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Kartleggingen viste at barn og unge av innvandrere deltar i noe mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn og unge med en eller to norske foreldre. En annen ti år gammel levekårsrapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Fattige innvandrerbarn, kunne vise til foreldrenes økonomi som en hovedfaktorene for hvor mye eller lite man deltok i de organiserte fritidsaktivitetene.
Følgende aktører signerte erklæringen:
– Statsministeren
– Barne- og likestillingsministeren
– Kulturministeren
– Kommunal- og moderniseringsministeren
– Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet
– KS
– Frivillighet Norge
– Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
– Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
– Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap for barn og ungdom, ved organisasjonene Redd Barna, Røde Kors, Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, KFUK-KFUM og Voksne for barn
