Foto: Claudio Castello
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Resultater fra studien, som bærer navnet Kosthold og ernæring blant barn med innvandringsbakgrunn (InnBaKost) ble lagt frem under en konferanse om migrasjonshelse i Oslo (EUPHA) tidligere denne måneden. Konferansen ble arrangert av NAKMI.
Grewal, som er født og oppvokst i Oslo, og selv har indisk familiebakgrunn, har siden august 2015 jobbet som førsteamanuesis ved HiOA. Hun har nylig fullført doktorgraden sin hvor hun har kartlagt kosthold og ammepraksis blant norsk-somaliske og norsk-irakiske spedbarn.
To innvandrergrupper
Studien har vært finansiert av Norges Forskningsråd.
Legekontorenes tiltak med vitamin D-utdeling til mødre har blitt fulgt opp. Mødrene har fått oversikt og informasjon.
– Vi har kartlagt kosthold og ammepraksis blant barn med innvandrerbakgrunn. Vi har kartlagt familier hvor mødrene er født i Somalia og Irak, og hvor bostedet måtte være fylkene Oslo, Buskerud og Akershus.
Feltarbeidet begynte i 2012, og fortsatte frem til tre år senere, da datainnsamlingen ble ferdig.
– Innsamlingen av data kom fra tre ulike aldersgrupper: barn i seks, 12 og 24-måneders alder. Opptil 89 norsk-somaliske og 77 norsk-irakiske mødre svarte ved 12-månedersundersøkelsen. Det ble gjennomført kostintervjuer med mødrene og gjort beregninger på inntak.
Oppsiktsvekkende gode funn
Noe av det gledeligste for Grewal var å finne ut, sammen med sine forskerkollegaer, at 84 prosent av mødrene i de to innvandrergruppene oppga å ha gitt barna vitamin D-tilskudd. Antallet betyr nesten like mye bruk av vitamin D-tilskudd blant disse to gruppene som blant befolkningen ellers.
– Resultatene er overraskende positive, påpeker Grewal.
I Norge anbefales det at spedbarn får vitamin D-tilskudd fra fire ukers alder.
Hva tenker dere er årsaken til at mødrene fra disse to innvandrergruppene har blitt så bevisste på å gi vitamin D-tilskudd til barna?
– Jeg tenker hovedforklaringen ligger i at det har vært fokus på vitamin D-tilskudd til spedbarn fra helsestasjonene, og at helsestasjonene tilbyr gratis vitamin D-tilskudd til alle spedbarn med ikke-vestlig bakgrunn de første levemånedene. Mødrene har dermed fått oversikt og informasjon. Vi så blant annet at en enda høyere andel av barna fikk vitamin D-tilskudd I seks måneders alderen sammenlignet med 12-månderers alderen.
– Viktig å skape tillit
I studien har hun også forsket på ammepraksis, noe hun kunne tenke seg å jobbe videre på i fremtidige forskningsprosjekter.
Foreløpig ser vi kun på disse tre aldersgruppene, fordi de er mest relevante for studien vårt. Men, det er fullt mulig å se også på andre etnisiteter i samme aldergruppe for å ha et større sammenligningsgrunnlag innvandrergrupper imellom.
For henne er det likevel viktigst å skape tillit.
– Å kartlegge etniske minoriteter er spennende fordi man kan se på ulike faktorer, som f. eks. botiden i Norge, og sosioøkonomisk situasjon. Her er det også viktig å opptre veldig profft, fordi vi har å gjøre med befolkningsgrupper med litt annet forhold til det offentlige og hvor samfunnsforskning ikke finnes på samme måte som i Norge. Her har det vært viktig å bruke god tid til forklaring og til å fokusere på samfunnsnytten bak informasjonen de kommer med. At det kan være med å hjelpe dem selv, og barna i tiden fremover.
FAKTA
Om studiens resultater og konklusjon
I studien Kosthold og ernæring blant barn med innvandringsbakgrunn fant Grewal og medarbeidere ut at de fleste mødre med norsk-somaliske og norsk-irakiske barn begynte å amme rett etter fødsel, men mange introduserte vann og morsmelkerstatning tidlig. Mer enn halvparten av barna hadde fått slik drikke i løpet av de første tre levemånedene. Ved seks måneders alder var det flere norsk-somaliske barn som ble ammet sammenlignet med norsk-irakiske barn.
Resultatene fra kostholdsundersøkelsen viste at litt under halvparten av barna ble ammet ved 12 måneders alder. Barna spiste variert og hadde et lavt inntak av sukker. Inntak av de fleste næringsstoffene var i tråd med anbefalingene. De fleste barna fikk vitamin D-tilskudd.
Studien konkluderer med at det bør iverksettes kultursensitive strategier for å støtte og informere ikke-vestlige mødre om amming og spedbarnsernæring.
