Fremmedkrigerbegrepet omdefinert?

Kan fremmedkrigerbegrepet ha blitt endret i etterkant av konflikten i Ukraina?, er et spørsmål som får mer aktualitet i lys av krigsutbruddet i Ukraina.

En kikk på nettsiden til Ukrainas internasjonale legion viser et bilde av president Volodymyr Zelenskij, og hans klare oppfordring til utenlandske frivillige om å ta opp kampen for “Ukraina, Europa og hele verden”.

Nettstedet viser til ulike kontakter for verving, spesifikke krav om identifikasjon og stridserfaring.

Flere norske og europeiske borgere har også meldt seg på. Ifølge TIME har opptil 300 norske statsborgere vervet seg til å kjempe for Ukraina. Tidligere sametingspolitiker Sandra Andersen Eira er en av disse, og ifølge Sagat tjenestegjør hun i en i et team bestående av spesialsoldater.

Fra jurist til stridende

“Har du noen tips til nordmenn eller andre som ønsker å reise ned og verve seg til fremmedlegionen?” ble Damien Magrou, talsperson for fremmedlegionen, spurt av Dagbladets journalist til et intervju.

I et annet intervju, et par uker etter Russlands invasjon, møtte NRK ham på et hemmelig militært sted i Lviv.

33-åringen kommer opprinnelig fra Frankrike. Han flyttet til Norge i 2012 og utdannet seg til jurist i Bergen. De siste to årene har Damien bodd i Kyiv

Franskmannen har blant annet jobbet med å lose nye rekrutter inn i legionen før de blir sendt videre til frontlinjen.

– Vi har folk som kommer inn hele tiden. Det er utrolig mange med kamperfaring, som har vært i Afghanistan, Syria, Irak og andre konfliktsoner som kommer.

Fremmedrekruttene kommer hovedsakelig fra Sentral-Europa og de baltiske landene, sier han, i tillegg til Storbritannia og USA.

– Og noe som var litt overraskende for meg, er at det er mange som kommer fra de nordiske landene. Mange nordmenn, og mange fra Finland.

Historisk sammenheng

Ifølge Lovdata er en fremmedkriger en privatperson som av ideologiske eller idealistiske grunner velger å kjempe i væpnede konflikter utenfor sitt eget land.

Artikkelen viser til at begrepet har historiske røtter:

– Vi finner eksempler på norske «fremmedkrigere» helt tilbake til vikingtiden, og flere hundre nordmenn deltok i den spanske borgerkrigen og vinterkrigen i Finland. Likevel har man i nyere tid sett begrepet brukt hovedsakelig i forbindelse med Syriafarerne.

I Norge vakte vinterkrigen en veldig sympati for finnene, ifølge Norsk Wikipedia, og 895 norske frivillige tjenestegjorde i den Svenska Frivilligkåren på finsk side.

Under den spanske borgerkrig dro også et ikke ubetydelig antall nordmenn. Ifølge Universitetsbiblioteket “hadde Spaniasaken hadde en stor plass i samfunnsdebatten”.

– Flere hundre nordmenn meldt seg som frivillige til De internasjonale brigadene og kjempet for republikken mot Francos menn. Disse frivillige var i hovedsak rekruttert fra arbeiderbevegelsen og kommunistene. Noen vervet seg for å støtte Spania sak, mens andre så på borgerkrigen som en kamp mot fascismens fremvekst i Europa.

Lovlig eller ulovlig militærvirksomhet

Straffelovens § 145, som ble vedtatt i kjølvannet av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, regulerer «deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet».

Videre er det klare regler på hva som ansees som “lovlig” eller “ulovlig” krigervirksomhet i utlandet. En kan ikke kjempe på vegne av private, ikke-statlige organisasjoner, og norske borgere har blitt straffet for å tilslutte seg terrororganisasjoner. Det er også straffbart å krige på vegne av en annen stat med den norske uniformen. Og å angripe norske styrker i utlandet blir sett på som landssvik og er straffbart.

Et eksempel på sistnevnte er leiesoldaten Norðmaður (nordmann på norrønt) som NRK skrev om høsten 2020. Ifølge det høyreekstreme nettstedet skandinaviskfrihet.se er dette en “skandinavisk avdeling som strider mot IS I Syria”. Ifølge NRK dukket det opp opp et bilde fra en ørken på den krypterte meldingstjenesten Telegram. Kontoen er knyttet til russiske leiesoldater i Syria, hvor det norske flagget blafret i vinden.

Videre skriver Lovdata:

– Hvilken status en stridende har i krig får også stor betydning under selve krigsførselen. For å delta i krig uten å kunne bli straffet for drap og skadeverk, må du regnes som lovlig stridende etter art. 43 nr. 2 i tilleggsprotokoll I til Geneve-konvensjonene.

Forskjell på ulike aktører

Kan altså nordmenn lovlig tjenestegjøre i den ukrainske fremmedlegionen, men ikke for Assad, IS eller de prorussiske opprørerne?

Nordmenn har også kriget for IS og jihadistiske grupper i Syria og Irak. Spørsmålet i etterkant av IS` nederlag har handlet om hva slags rettslig oppgjør man skal ha.

Foran valget i 2021 mente Jonas Gahr Støre at det var viktig å få på plass internasjonale avtaler for å løse problemet.

– Opprinnelig støttet vi tanken om at det bør være rettsoppgjør tett på der krigføringen skjer. Eller en internasjonal avtale om å kunne stille til ansvar de som har vært tilsluttet terrororganisasjoner. Og det mener vi fortsatt at vi må legge vekt på.

I februar i år invaderte russiske styrker Ukraina og overfor TV 2 ga Støre, som statsminister, en klar beskjed til folk som vurderer å reise fra Norge for å kjempe på ukrainsk side.

 

– Da tror jeg man må tenke seg grundig om. Jeg skjønner at de diskusjonene oppstår, men krig er dramatisk, sier Støre.

28. februar uttalte generaladvokat Sigrid Redse Johansen til Forsvarets forum at det ikke er ulovlig for nordmenn å kjempe i Ukraina.

– Det som er kriminalisert er virksomhet som kan svekke forsvarsevnen til Norge eller allierte, sammenfatter Johansen overfor Forsvarets forum.

Førsteamanuensis fremhever paradoks

Førsteamanuensis ved OsloMet, Lars Gule, hevder på sin side at det som er kriminalisert er å delta i den militære virksomheten til ikke-statlige aktører, for eksempel ulike frigjøringsbevegelser.

– Fremmedlegionen i Ukraina er, som den franske, en del av statens militære virksomhet – og derfor ikke ulovlig å delta i.

Gule ser dette som ganske paradoksalt.

– En kan straffefritt delta i en terrorstats militære virksomhet, mens man kan bli straffet for å delta i en frigjøringsorganisasjon som kjemper mot den aktuelle terrorstaten. Dette gjør at påtalemyndighetene har fått vide rammer for å vurdere om tiltale er nødvendig. Det er vel dette generaladvokaten mener med å delta i noe som kan svekke Norges forsvarsevne. Dette kan fort bli et politisk skjønnsspørsmål. Dermed politiseres også dette på uheldige måter.

Et spørsmål om Norges “allierte”

Gule fremhever at i prinsippet er det nå ulovlig å delta på kurdisk side i kampen mot Den islamske stat.

– Samtidig er det opp til påtalemyndigheten å vurdere om det er nødvendig å tiltale de som slutter seg til Syrian Democratic Forces (SDF). Her kan man si at slutter man seg til SDF svekker man ikke Norges forsvarsevne, kanskje tvert imot. Men dette er ikke like enkelt i alle sammenhenger. Hva med støtte til væpnet anti-apartheid-motstand? Hvis apartheid-staten har nære forbindelser med Norge? Hva med deltakelse i en milits i Myanmar som kjemper mot regimet?

Fokus på forbrytelser mot menneskeheten

Kriminaliseringen av deltakelse i ikke-statlig militær aktivitet har gått alt for langt, mener han.

– Det er en paragraf som bør fjernes fordi den fort blir tolket med gummistrikk. Det er konkrete forbrytelser – krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten – som kan og skal straffeforfølges, uansett i hvilken militær sammenheng slike forbrytelser er begått.