Nytt mangfold av organisasjoner

Som paddehatter har de dukket opp, og bidrar til et nytt mangfold av meninger i integrerings- og innvandringsdebatten. Små, men meningssterke organisasjoner som Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM), Senter for Sekulær Integrering (SSI), JustUnity, Minotenk og mange flere andre.

Hvorfor kommer så mange nye stemmer på banen akkurat nå? Vi har snakket med sosiolog Arnfinn H. Midtbøen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Han tenker det i første rekke handler om en naturlig utvikling i det offentlige ordskiftet.

Modning
– Samtidig som at offentligheten har åpnet seg for flere nye stemmer, har det skjedd en modning av det flerkulturelle Norge. Vi ser en mangfoldiggjøring av interesser og posisjoner. Blant den yngre generasjonen som er født og oppvokst i Norge, er det dessuten motstand mot og mindre behov for å samles bak én eller noen få faner. Resultatet er at viktige debatter i dag tas i offentligheten snarere enn på “bakrommet”. I minoritetsmiljøene selv, i mediene og i samfunnet mer generelt er det et stort behov for nye flerkulturelle stemmer, sekulære, liberale og religiøst konservative. De mange nye organisasjonene er et uttrykk for nettopp dette.

Noen av de nye gruppene er langt mer “militante” i sitt oppgjør med islam og tradisjoner enn andre.

Sistnevnte gjelder spesielt de unge norske muslimer, påpeker Midtbøen.

– Når de yngre ikke er komfortable med at eldre talspersoner representerer dem, tar de heller ordet selv. Behovet for å vise et mangfold av posisjoner og synspunkter handler selvsagt også for dem om å ta til motmæle mot reaksjonær islam, ekstremisme og terrorisme, og å demonstrere for storsamfunnet at islam i Norge er så mye mer enn dette.

– Små og store forskjeller
Lars Gule er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han kaller de ideologiske forskjellene mellom disse organisasjonene både små og store samtidig. Gule sitter selv i styret til JustUnity, en organisasjon som jobber mot radikalisering og ekstremisme. Styret er ledet av Geir Lippestad. Organisasjonen har to ansatte, nemlig de to kjente unge muslimene Yousef Bartho Assidiq og Faten Mahdi Al-Hussaini.  

– Forskjellene er små fordi dette i stor grad handler om oppgjør med tradisjoner og konservativ islamforståelse, som bæres fram av et ønske om integrering. Store fordi noen av de nye gruppene er langt mer “militante” i sitt oppgjør med islam og tradisjoner enn andre. Det er synes derfor å være en hovedforskjell i hvordan man forstår religionens plass i samfunnet og hvor negativt eller positivt man ser på religionen i et integreringsperspektiv.

Rivalisering og integrering
Gule tror personlige forhold, uenigheter og rivalisering kan ha en viss betydning som forklaring på at det har dukket opp så mange grupper og organisasjoner.  

– Videre er det klart at Internett og ikke minst Facebook gjør det lettere å organisere – i alle fall nettverk – i dag enn det var tidligere.

Han ser dette som integrering i seg selv.

– I sum er dette mangfoldet positivt, og det faktum at mange, både individuelle og organiserte¨, stemmer kan høres, er i seg selv et uttrykk for en modernisering av innvandrermiljøene. Det er positivt at forskjeller og uenigheter blir stilt til skue. Dermed blir diskusjon og dialog et viktig element i innvandrermiljøene. 

Kan tenke seg samarbeid
SSIs frontfigur Shakeel Rehman kunne på sin side selv tenke å samarbeide med liknende aktører.

– Vi er nok mer lik LIM enn andre organisasjoner, siden vi i SSI er sekulære og vil ha skille mellom religion og politikk.

– Kunne dere tenkt å samarbeide med LIM i tiden som kommer?

– Vi i SSI kommer til å samarbeide med LIM. Dette selv om vi går nok lenger enn LIM i å arbeide for sekulær integrering ved at vi også er tydeligere religionskritiske – selv om vi samtidig beskytter retten til å ha en religion. 

Hvem, hva, hvor(for)?

Norge har fått en lang rekke organisasjoner de siste årene på det flerkulturelle feltet. Flere av dem er religionskritiske og/eller ønsker en utvikling i mer sekulær retning også blant minoriteter. Men ikke alle har denne tilnærmingen til religion. Felles for organisasjonene er at de bruker media aktivt og går rett inn i betente debatter om æreskultur, religion og integreringsproblemer mer generelt.

Hvem sier disse organisasjonen selv at de er? Og hva står de for? Utrop har tatt en aldri så liten spørrerunde for å høre med organisasjonene selv.

Vi har spurt følgende:
1. Når ble organisasjonen opprettet?
2. Hvor mange medlemmer har dere?
3. Hva er organisasjonens politiske ståsted?
4. Hva er formålet med deres organisasjon?

LIM – Likestilling, integrering, mangfold

v/ leder Mahmoud Faramand

1. Vi ble formelt opprettet i 2010.

2. Vi har rundt 100 medlemmer.

3. Vi er partipolitisk uavhengige.

4. Formålet er å fremme innvandrernes deltakelse og tilhørighetsfølelse til det norske samfunnet. Vi ønsker oss et mangfoldig samfunn der alle individer har rett til å leve frie liv. Vår visjon er et fredelig fellesskap som består av frie individer.

Minotenk

v/ daglig leder Linda Noor

1. Minotenk ble dannet i 2008.

2. Minotenk er ikke medlemsbasert, men våre arrangementer og øvrige tilbud er åpne og tilgjengelige for alle.

3. Minotenk er politisk og religiøst uavhengige, vår ideologiske plattform er FNs Menneskerettighetserklæring.

4. Minotenk jobber primært med å definere problemstillinger og utfordringer knyttet til det flerkulturelle Norge. Vårt mål er å styrke minoriteters engasjement for demokrati og menneskerettigheter – samt minoriteters tilstedeværelse og deltakelse i det offentlige rom. Minotenk mener åpen og ærlig dialog er et viktig verktøy til større innsikt og forståelse mellom minoritet og majoritet. Vår målgruppe er først og fremst unge voksne som ønsker å engasjere seg i samfunnsaktuelle temaer knyttet til integrering og mangfold, men også allmennheten generelt. Minotenks overordnede fokus er integrering og integreringspolitiske virkemidler.

SSI

v/ daglig leder Shakeel Rehman

1. Senter for sekulær integrering (SSI) er en medlemsorganisasjon som ble stiftet 28. mai i år. 

3. Vi er politisk nøytrale. 

4. SSIs formål er å arbeide for integrering ved å fremme rettigheter som likestilling uavhengig av hudfarge og kjønn, frihet til å velge sin livsstil og ubegrenset ytringsfrihet. Vi arbeider for den enkeltes rett til selv å velge livssyn. Vi vil fremme toleranse og menneskeverd gjennom å kjempe for sekulære verdier. Dette vil vi gjøre gjennom dialog og offentlig debatt.

Ex Muslims of Norway

v/ nestleder Cemal Knudsen Yucel

1. Vår organisasjon er ca. en måned gammel, selv om Facebooksiden vår er drøye to måneder gammel. I tillegg vil vi åpne opp for medlemskap etter kommende styremøte, som vil holdes om et par uker.

2. For tiden er det kun styremedlemmene som er registrert som medlemmer.

3. Vi er politisk nøytrale.

4. For organsisasjonens formål, henviser man til et innlegg i Utrop, skrevet av Knudsen og leder Lily Bandehy, som også er publisert i Utrops nettutgave. Her følger et utdrag av teksten:

“Ex-Muslims-bevegelsen er en global opprørsbevegelse som ønsker å peke på problemene med islam og dens ideologi i håp om at den skal moderniseres og uskadeliggjøres. Vi ønsker å bidra til opplysning og åpne veier for fritenkning, kritikk, spørsmål, kunnskap og forskning når det gjelder islam”.

Norsk-pakistansk nettverk

v/ talsperson og intiativtaker Assad Nasir

1. Vi ble formelt opprettet i juli 2016.

2. Vi er en tenketank, så vi har ikke medlemmer på samme måte som tradisjonelle medlemsorganisasjoner.

3. Norsk-pakistansk nettverks formål er derfor å bli en liberal og progressiv norsk-pakistansk tenketank og stemme i offentligheten, både i Pakistan og i Norge. Målet er å bidra med politiske, samfunnsmessige og historiske analyser, og arrangere seminarer, med progressive stemmer fra Pakistan og andre steder, som bidrar til folkeopplysning og endring av holdninger innad av det norsk-pakistanske miljøet.

4. Vårt politiske plattform/verdigrunnlag er som følger:

a. NPN er imot alle former for sekterisme. Enhver som anser seg sjøl som muslim, er en muslim. Det vil si, ahmadiyyamuslimer, sjiamuslimer, og andre som bekjenner seg til minoritetsretninger innen islam, anerkjennes som muslimer.

b. NPN er for demokratiske rettigheter, frihet, og likhet for alle, uavhengig av kjønn, religion eller seksuell legning. Dette inkluderer kvinners rett til selvbestemt abort og LHBT-personers rett til vielser i moskeer og andre gudshus.

c. NPN er for skille mellom stat og religion.

d. NPN er imot enhver form for diskriminering og intoleranse, inkludert diskriminering av og intoleranse mot ikke-troende, minoriteter, LHBT-personer og annerledestenkende.