Foto: Skjermdump/bufdir.no
Indikatoren viser at særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn er fattigere enn befolkningen ellers.
Over halvparten av barn som lever i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn. Andelen barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektshushold synker jo lenger foreldrene har bodd i Norge, men det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper og nasjonaliteter. Et økende antall barn har foreldre som har innvandret til Norge, og mange av disse har problemer med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet.
– Når kommunene har denne kunnskapen kan de i større grad målrette sin innsats ovenfor barn og ungdom i fattige familier, og gjennomføre bedre tiltak. Forskning viser at ekskludering og manglende muligheter for deltakelse er det dagens ungdom føler er verst med å være fattig. Dette må vi ta på alvor, sier Mari Trommald, Bufdir-direktør (bildet).
Viktig for kartlegging
Verktøyet blir viktig både for kommuner, stat og organisasjoner for å identifisere omfanget av barnefattigdom og sette inn målrettede tiltak for å nå frem til barna og gi dem nødvendig hjelp og muligheter.
– Barnefattigdomsindikatorene gir kommunene oversikt over omfanget av barnefattigdom i egen kommune. Nettressursen gjør det også lett å måle seg mot lignende kommuner og fylker. Det er første gangen barnefattigdomstallene blir satt i en slik sammenheng, sier Trommald videre.
Inntektsulikheten og barnefattigdommen øker
Indikatorene viser store variasjoner både på fylkes- og kommunenivå i antall barn som lever i hushold med vedvarende lavinntekt. Storbyene har de største utfordringene. I Oslo bor 1 av 5 barn i fattige husholdninger. Utenom Oslo har Østfold den høyeste andelen med 13 prosent, mens Rogaland har den laveste andelen med 6 prosent i 2014.
Over 90.000 barn i Norge lever i dag i familier med vedvarende lav inntekt, og inntektsulikheten er økende. Antallet barn som vokser opp i fattige familier har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet. Det er altså rundt tre barn i en gjennomsnittlig norsk skoleklasse som uforskyldt lever i det vi betegner som fattigdom.
– Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets nåværende livskvalitet og fremtidige muligheter i livet, sier Trommald.
