Holmlia-moskè misjonerer for andre muslimer

Holmlia moské (også kjent som Masjid Aisha Holmlia) er kjent for blant annet misjonering (tabligh).
Foto: mah.no
I en rapport om ulike moskeer i Norge, som snart gis ut av Utrop, kommer tablighi-virksomheten frem i lyset. Tablighi er en internasjonal bevegelse som legger stor vekt på "rett livsførsel". 

Ifølge rapporten er det spesielt én moské i Oslo som spesialiserer seg på tablighi-virksomhet (misjonering), nemlig Aisha-moskéen på Holmlia. 

– Holmlia moské (også kjent som Masjid Aisha Holmlia) arrangerer flere aktiviteter for muslimer i Oslo og Akershus. Også denne moskeen driver med ordningen Hajj-Umrah som en inntektskilde og arrangerer pilegrimsreise flere ganger i året.

Videre går det frem i rapporten:

– Moskeen er kjent for blant annet misjonering (tablighi-virksomhet) og samlinger om forskjellige temaer innen islam. Dette er også oppgitt på hjemmesiden til moskeen. Sitatene sier klart og tydelig at dette er en tablighi-moske som driver misjonering. På hjemmesiden står det også at moskeen kun har mannlige medlemmer.

Imamer advarer
Videre kommer det fram i rapporten at flere imamer har advart mot denne formen for islamsk misjonering. Syed Ali Bukhari, som er imam ved Oslo kretsfengsel, advarer overfor NRK mot den muslimske bevegelsen, som aktivt rekrutterer unge menn til sine tablighi-moskeer. Ifølge NRK blir det aktuelle moskemiljøet holdt under oppsikt av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).

– Ledelsen ved tablighi-moskeene vet hvordan de skal rive med seg folk, men ungdommene vet ikke hva de egentlig står for. Hvis de visste hvor radikal bevegelsen er, ville de trukket seg ut, sier Bukhari til statskanalen. 

Omstridte 
Tablighi-menigheter tilhører en svært konservativ form for religionstolkning og lære. Også i utlandet har man kartlagt menighetene til bevegelsen. En rapport utarbeidet av Pew Research Centre i 2010 betegner tablighi-menighetenes løse organisasjonsform som et tveegget sverd.

– Uten sentralisert kontroll kan tablighi-misjonærer operere på forskjellige måter og ofte improvisere i stedet for å følge en standard strategi. Som et resultat, varierer bevegelsens innvirkning fra sted til sted, mye avhengig av metoder, samt intensjoner og tilbøyeligheter til lokale ledere og tilhengere.

Videre går det frem at:

– Tablighi-sentret i Barcelona rettet seg mot byens innvandrere av nord-afrikansk opprinnelse. I Frankrike er det en stor tablighi-senter i St. Denis, utenfor Paris, men de fleste tablighi-grupper i landet opererer uavhengig av hverandre, først og fremst ved å bygge relasjoner med lokale moskeer.

Isolasjonister
I Storbritannia har også tablighi-retningen etter hvert fått mange følgere. En av de største menighetene er Tablighi Jaamat UK, som i 2011 ble offentlig kjent etter at de med nebb og klør kjempet for å få bygget det som skulle bli et av de største muslimske gudshus i landet, med plass til 9000 troende. I 2015 ble planene til moskéutbygging i Newham skrinlagt av lokale myndigheter.

Reformimamen Taj Hargey, som leder en progressiv islamsk utdanningssenter i Oxford, advarer mot tablighi-retningen.

– Hele bevegelsen er preget av isolasjonsdynamikk, som flere steder i landet har ført til lommer og enklaver, hvor har atskilt seg fra resten av samfunnet, sier Hargey i et intervju med The Guardian.

Islamsk “indremisjon”

En islamsk form for indremisjon, mener førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA), Lars Gule, om tablighi-virksomheten.
Foto : Oscar Tawil Vitry
Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA), og mangeårig forsker og debattant med islam som tema, påpeker at religionen i seg selv er en misjonsreligion.

– Samtidig er det slett ikke vanlig at den gjennomsnittlige muslim selv driver misjon. Noen mener de gjør det gjennom sitt eksempel, andre vil gi økonomisk støtte til misjonsaktiviteter eller lignende, men det er et lite mindretall som opptrer som aktive misjonærer. Det er jo derfor vi legger merke til Islam Net når de står på Egertorget eller Profetens Ummah når de driver gatemisjon.

Tablighi-virksomheten ser Gule på som en form for “indremisjon”. 

– Så vidt jeg har forstått driver tablighi-ene med indremisjon, dvs. de banker på dørene til andre muslimer for å fortelle hvordan de skal bli gode muslimer. Og mye muslimsk misjon er nettopp det, indremisjon.

Mulig saudisk finansiering
Ulike eksperter enes om at tablighi-virksomheten også driver en ganske god business. Alex Alexiev fra den amerikanske tenketanken International Assessment and Strategy Center har hevdet at bevegelsen indirekte tar imot symbolske summer fra saudiske donorer, gjennom nettverk som World Muslim League.

– Samtidig som Tablighi Jamaats finansielle aktiviteter er omgitt av mystikk, er det ingen tvil om at noen av de enorme summene som brukes av saudiske religiøse aktører på proselyttisme (misjonering) er til stor fordel for bevegelsen.

– Vi har intet å skjule
Zuner Ahmed, forstander hos Moské Aisha Holmlia, forklarer bakgrunnen for misjoneringsarbeidet.

– Jeg vil tippe at rundt 30-50 personer gjennom arbeidet vårt har blitt mer opptatt av troen sin. Å vende tilbake til en rett livsførsel er det dette handler om. Særlig gjelder dette for trosfeller som har hatt en vanskelig og kriminell livsførsel, og som nå går tilbake til en livsførsel i tråd med god islamsk moral.

– Hvor mange misjonærer har dere i Aisha?

– For tiden er det fem-seks stykker som driver med dette arbeidet på en mer eller mindre fast basis. Ungdommene møter opp, og vi sender dem til en moské i en annen by, hvor de presenterer seg selv overfor andre troende og inviterer dem til å besøke vår moské. Noen ganger kan det variere om man møtes hver eller annenhver helg. Husk at dette også er et samarbeid som omfatter flere moskeer, deriblant oss.

– For oss er dette en helt åpen og legitim måte å jobbe på, og vi har ingenting å skjule, legger forstanderen til.

Skaper sunn debatt
Ahmed forteller også at misjoneringen skaper debatt innad i menigheten.

– Som i alle andre trossamfunn, både islamske og ikke-islamske finner vi et menneskelig mangfold med ulike meninger. Hos oss er det ikke alle som er komfortable med denne måten å fremme troen på, og derfor har vi også andre aktiviteter.

– Hvordan skiller islam-forståelsen i Aisha-menigheten seg fra andre muslimer i Norge? 

– Vi skiller oss på ingen måte fra noen andre. Vi er sunnier på lik linje med andre menigheter, og generelt sett er dette et tilbud til alle muslimer.

Videre avklarer han på vegne av menigheten følgende som står i rapporten og i NRK-saken:

Om tablighi-begrepet: Vi vil helst ikke bli omtalt som en “tablighi-moske”, men man må gjerne nevne at vi støtter denne jobben.

Om Aisha-moskéen som tablighi-moskè og umrah-reiser som inntekt: Vi er ikke spesialister på dette området, men støtter jobben med å invitere folk til moskeen. Når det gjelder umrah-reiser (jour. anm. pilgrimsferden til Mekka som kan utføres av enhver muslim når som helst på året, i motsetning til hajj, som er periodebestemt) så er formålet med reisen å tilby en gunstig og godt veiledet tur, ikke å ha det som en inntektskilde.

Om at moskéen kun har mannlige medlemmer: Vi har ikke kun mannlige medlemmer, men vi har dessverre ikke fått laget et eget lokale for kvinner for å utføre bønn. Vi har imidlertid aktiviteter for begge kjønn, som forelesninger og andre kurs.

Om Syed Ali Bukharis uttalelser og NRK-artikkelen: Bukhari må gjerne spesifisere hva som gjør denne bevegelsen radikal. Vi har et veldig godt samarbeid med både politiet og bydelen i området, og kan ikke skjønne hvorfor NRK hevder at moskemiljøet er holdt under oppsikt av PST. Vi har aldri blitt kontakt av verken PST eller politiet på overnevnt grunnlag.

Fakta: 

Hva er tablighi?

Tablighi Jamaat er en global sunni-islamsk misjonerings- og vekkelsesbevegelse som fokuserer på å oppfordret muslimer til å vende tilbake til en ortodoks form sunni-islam, særlig når det gjelder ritualet, klesstil, og personlig atferd.

Organisasjonen anslås å ha mellom 12 og 150 millioner tilhengere (flesteparten i Sør-Asia), og en tilstedeværelse i et sted mellom 150 og 213 land. Tablighi Jamaat har blitt kalt “en av de mest innflytelsesrike religiøse bevegelser innenfor islam i det 20. århundret “. Bevegelsen ble startet i 1927 av Muhammad Ilyas al-Kandhlawi i India. Formålet den gang var åndelig reformering av islam ved å nå ut til muslimer på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer og ved å jobbe på grasrotnivå.

Læren til Tabligh Jamaat uttrykkes gjennom de såkalte “seks prinsippene” (kalimah, salat, ilm, ikraam-e-muslim, ikhlas-e-Niyyat, dawat-o-tableegh). Tablighi Jamaat mener muslimer er i en konstant tilstand av åndelig jihad i den forstand at i kampen mot det onde vinnes eller tapes i “menneskenes hjerter”. Omvendelse, overtalelse, og derav misjonering sees på som viktige verktøy i denne kampen.

Tablighi Jamaat har i de siste tiårene gått fra å være en lokal, så nasjonal og til slutt en internasjonal bevegelse. Bevegelsen benekter enhver tilknytning i politikk og fiqh (rettsvitenskap), og fokuserer i stedet på læren i de hellige skriftene Koranen og Hadith. Tablighi Jamaat offisielle linje er å avvise vold som et middel for evangelisering. Til tross for dette har flere kritiske røster påpekt at tilhengere har engasjert seg i politikken i Pakistan og rekruttert folk til å begå terrorangrep i vestlige land som en del av misjoneringen.

(Kilde: Wikipedia)

Om rapporten

Moskéene i Oslo – en kartlegging av moskemiljøene og deres virksomheter

Et større journalistisk graveprosjekt hvor målet er å få kunnskap om hvordan moskeene og muslimske menighetene i Oslo og omegn finansierer sin virksomhet. Vi undersøker og får oversikt også over andre sider av menighetenes virksomhet og kontakter. Hvilke forbindelser har de til miljøer i inn- og utland? Hvilke ideologiske og teologiske forbilder har de? Hvem styres de av? Hvilke retninger innen islam tilhører de? 

Rapporten er laget med støtte fra Fritt Ord.