I sommer har det skjedd mye i det norsk-pakistanske miljøet. På Facebook-gruppa “Diskusjonsforum for samfunnsengasjerte norsk-pakistanere” har blant annet 14. augustkomiteen fått kraftig kritikk for å ha invitert det mange unge norsk-pakistanere oppfatter som korrupte politikere til Norge.
Faiz Alamsen representerer organisasjonen Global Human Care, som jobber mot ekstremisme. Han sier han er grundig lei av at det inviteres korrupte politikere til Norge.
– En av de verste i år har vært foreningen Norsk-pakistansk fellesskap, skriver han i en epost til Utrop.
Selvfølgelig er det korrupt. – Professor Arild Engelsen Ruud om det pakistanske partiet PML-N
Det Alamsen reagerer på, er at foreningen inviterte parlamentariker Rana Afzal fra regjeringspartiet Pakistan Muslim League (Nawaz) (PML-N) til Norge for å delta på et arrangement på den pakistanske nasjonaldagen. PML-N er et parti hjemsøkt av korrupsjon, ifølge Alamsen.
– I år har vi tatt til motmæle. Det ble blant annet arrangert en demonstrasjon på Trosterud i Oslo i forbindelse med 14. augustkomiteens arrangement. Hovedmålet med demonstrasjonen var at norskpakistanske foreninger skal slutte å invitere korrupte politikere, og at norske politikere ikke skal delta på arrangementer der korrupte politikere fra Pakistan også deltar, sier han til Utrop.
– Hvordan gikk demonstrasjonen?
– Det var bra. Vi valgte å protestere mot korrupsjon, og ikke spesielt mot ett parti eller én politiker. Det var nok et par hundre stykker til stede.
Alamsen synes det er uheldig at norske politiske partier deltok på arrangementet til 14. augustkomiteen.
Mot korrupsjon
Mohsan Raja var en av dem som organiserte demonstrasjonen i forbindelse med 14. augustkomiteens nasjonaldagsarrangement på søndag.
– Dette var en demonstrasjon mot at man inviterer politikere fra korrupte partier til Norge som æresgjester. Det skjer ikke minst i forbindelse med nasjonaldagen 14. august, hevder han.
Raja anslår i likhet med Alamsen at det var 150-200 mennesker på markeringen.
– Det var stort sett unge norsk-pakistanere, noen eldre også, og noen etnisk norske, sier han.
Mohsan Raja er en av grunnleggerne bak en ny organisasjon som kaller seg Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere (SNP). Det var SNP som organiserte demonstrasjonen. I styret sitter tre unge kvinner og fire unge menn i alderen 18 til 35, forteller han.
– Vi vil vise den eldre generasjonen hvordan det kan gjøres. Vi vil skape en åpen og demokratisk organisasjon med åpne vedtekter. Neste 14. august vil vi ha et felles arrangement for Oslo, et arrangement som er åpent for alle. Feiringen har vært for oppdelt nå, mange små grupper med sine egne agendaer vil gjøre det på sin egen måte. Vi vil ta et oppgjør med denne kulturen og være en samlende kraft, sier han.
Utrop har gjentatte ganger vært i kontakt med Norsk-Pakistansk Fellesskap, som er en frivillig organisasjon som ble stiftet i mai i år. Organisasjonen har bekreftet overfor Utrop at de har invitert Rana Afzal fra PML-N, men har ikke kommet med svar på våre spørsmål om hvorfor de valgte å invitere nettopp denne politikeren, eller hva Afzal gjorde under sitt besøk i Norge.
– Selvfølgelig er de korrupte
Utrop ringer Arild Engelsen Ruud, som er professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo, for å forstå litt mer av hvordan pakistansk politikk fungerer.
– Hva kan du si om PML-N, som er blitt møtt med skepsis av norsk-pakistanere?
– Det er som kjent det største partiet i Pakistan, statsministerens parti, og selvfølgelig er det korrupt. Alle er korrupte i pakistansk politikk, bortsett fra kanskje noen småpartier av islamistisk og liberaldemokratisk type.
Men det er viktig å nyansere bildet av pakistansk politikk, mener Ruud.
– En grunn til at politikken ses på som korrupt, er den strenge lovgivningen. Mye av det som regnes som korrupsjon i Pakistan, er legalt f eks i USA, der partiene også er avhengig av private penger. Den manglende statlige finansieringen av pakistanske partier er et problem. Norske politiske partier har sikre inntekter, de får støtte fra staten basert først og fremst på antall stemmer, samt en grunnstøtte. Pakistanske partier får derimot ingen ting fra staten. Samtidig er det like kostbart å drive valgkamp og drifte partier som det er her i Norge. I praksis foregår korrupsjonen f eks ved at man bytter tjenester, skaffer seg fordeler gjennom kontakter osv. En høytstående politiker kan sørge for at en entreprenør får et oppdrag, en tillatelse til å drive forretningsvirksomhet el. Til gjengjeld får politikeren ulike fordeler, f eks hjelp under valgkampen. Et konkret eksempel jeg kjenner til fra Bangladesh, hvor politikken ligner på den pakistanske, kan illustrere hvordan dette skjer: Et busselskap fikk tillatelse til å kjøre i et bestemt område. Senere, under valgkampen, var busselskapet behjelpelig med å frakte folk gratis til valgmøter for partiet som hadde hjulpet dem. Det foregår nok også en del personlig berikelse på denne måten, f eks at en politiker bygger seg et flott hus, men store deler av pengene og tjenestene det er snakk om, sirkulerer i partiapparatet og går til å drive og finansiere politisk virksomhet.
– Blir skuffet
– Sier du at de protestene som har kommet i Norge er basert på misforståelser av hvordan pakistansk politikk fungerer?
– Nei, det er for så vidt ikke misforstått. Det er selvsagt grader av hvor korrupte folk er. Jeg kan ikke kommentere de konkrete politikerne som er invitert til Norge. Det finnes også relativt renhårige politikere. Men dessverre ser vi i landene i regionen at voldsbruk er et problem i politikken, i tillegg til korrupsjon. Det finnes eksempler på at mafialedere blir parlamentarikere. Det er rett og slett mye kriminalitet i politikken, og enkelte bruker vold og trusler mot rivaler. Det har vært en betydelig økning av parlamentarikere med kriminelt rulleblad de siste årene. Dette har man sett i India, Bangladesh og Pakistan. Noe av forklaringen kan selvsagt være at folk utsettes for straffeprosesser og anklager på falsk grunnlag som del av et politisk spill, men noe av økningen av folk med rulleblad skyldes nok at problemet med kriminalitet i politikken reelt sett er i vekst. Det er også økende grad av voldsbruk, særlig på provinsnivå.
Ruud sier han forstår protestene fra unge norskpakistanere godt.
– Når man ser og observerer det politiske liv i Pakistan og India, særlig på provinsnivå, blir man jo skuffet. Det er ikke noe hyggelig syn. Mange av politikerne er av verste skuffe. De er ofte selvsentrerte, og tjener seg selv. Mange politikere i regionen har dessuten lite sans for det nasjonale. De er mest opptatt av det lokale. En av grunnene til det er at man har valg i enmannskretser. Hver krets er kun representert av én mann. Da blir mye av oppgaven som politiker å representere velgerne i din krets. Det er også en utfordring at kretsene er så store. Én person skal gjerne representere mellom en halv og én million velgere. De norske valgkretsene er ørsmå i forhold. Parlamentarikere får riktig nok lønn, men lønnen er ikke nærheten av å dekke utgiftene til et apparat som skal betjene så mange velgere. Det er ganske enkelt en skrikende mangel på legitime penger. Derfor blir veien til korrupsjon så kort.