Foto: Cancillería del Ecuador
Programmerer, hacker og aktivist Julian Assange sitter for tiden fengslet i Storbritannia og kjemper mot utlevering til USA. Der er han tiltalt for spionasje for å ha publisert graderte dokumenter fra det amerikanske militæret, som avslørte krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.
Dokumentene ble lekket til Assange fra varsleren Chelsea Manning og publisert på nettstedet WikiLeaks i 2010. Blant de mest kjente avsløringene er en video der sivile og reuters-journalister blir skutt og drept av amerikanske soldater i Irak.
Den 50 år gamle australieren ble arrestert i april 2019 ved den ecuadorianske ambassaden i London, der han hadde oppholdt seg siden 2012. Han søkte asyl ved ambassaden for å unngå utlevering til Sverige etter beskyldninger om seksuelle overgrep mot to kvinner. Anklagene fra 2010 er nå henlagt av svenske påtalemyndigheter.
Etter arrestasjonen ble Assange dømt til 50 ukers fengsel for brudd på kausjonsvilkårene. I dag, tre år senere, sitter han enda i Belmarsh høysikkerhetsfengsel i London og venter på at hans skjebne skal avgjøres.
En politisk sak
14. mars ble det vedtatt at Assange ikke får saken om utlevering opp i Høyesterett. Med dette gikk saken videre til innenriksminister Priti Patel, som må avgi sin beslutning før 31. mai.
Mange politikere og organisasjoner har engasjert seg i saken for å hindre utlevering. Den internasjonale pressefrihetsgruppen PEN og en rekke politikere fra ulike land har sendt Patel formanende brev. Blant dem åtte norske stortingsrepresentanter.
“Jeg skulle jo ønske det var regjeringen som tok et slikt initiativ, men jeg håper dette brevet fra flere representanter kan være med på å presse den britiske innenriksministeren til å droppe utlevering, sier Rødts Sofie Marhaug, som har tatt initiativet til brevet”, skriver NRK.
Tirsdag protestere Assanges tilhengere utenfor det britiske innenriksdepartementet i London.
En uhyggelig presedens
Rune Ottosen, leder av Norsk PENs Assange-utvalg og professor emeritus i journalistikk ved Oslomet, er en av de som kjemper mot utleveringen. Han mener den kan skape en uhyggelig presedens.
– At amerikanske myndigheter kan få en australsk statsborger arrestert og utlevert til en spesialdomstol i USA for å ha delt sann informasjon om deres krigsforbrytelser, er en sak som angår alle journalister, sier han til Utrop.
Har det skjedd én gang, åpnes det for at det kan skje igjen med andre journalister.
– Assange utfordrer makten ved å avsløre deres skitne hemmeligheter med veldokumenterte historier på detaljnivå om overgrep og drap. Hvis en skal bli utlevert for dette, hvem tør da å drive kritisk og undersøkende journalistikk på statsmaktene?
UD bidrar ikke
Tidligere redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle oppfordret i april Anniken Huitfeldt til å ringe Storbritannia for å påvirke Patels avgjørelse og forhindre utlevering. Det ville ikke utenriksdepartementet.
«Dette er en kompleks sak og en beslutning som primært hviler på britiske myndigheter. Norge vil fortsette å respektere den pågående prosessen, inkludert myndighetenes vurdering av saken. Norge forutsetter at Storbritannia, USA og andre land overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser», skriver UD til M24.
Ettersom utleveringen går sin gang uten innspill fra Norge, er det underforstått at Norge mener at Storbritannia og USA faktisk har overholdt sine forpliktelser i Assange-saken.
Det er FNs spesialrapportør for tortur Nils Melzer uenig i. Han mener Sverige og Storbritannia er medskyldige i psykologisk tortur av Assange, noe som er et brudd på artikkel 5 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. FNs arbeidsgruppe for vilkårlig forvaring mener Storbritannias også har brutt artikkel 9 i menneskerettighetserklæringen om ulovlig fengsling.
UD har ikke svart Utrop på om de har foretatt noen undersøkelse overfor Storbritannia om menneskerettighetene faktisk har blitt overholdt i Assange-saken.
Tortur og selvmordsfare
Torturrapportør Nils Melzer erklærte i 2019 at behandlingen av Assange kvalifiserer som tortur. Psykologiske undersøkelser viser at Assange har symptomer på tortur, blant annet i form av posttraumatisk stress og angst etter langvarig forfølgelse og isolasjon.
Professor i litteraturvitenskap, Gisle Selnes, kalte i Morgenbladet 23. desember behandlingen av Assange for en langsom henrettelse. Han er en kjent støttespiller for Assange og har uttalt seg om saken i Morgenbladet og i andre aviser.
– Det er klart at behandlingen av Assange bryter med menneskerettighetene. Langvarig isolasjon, soningsforhold og frihetsberøvelse på sviktende grunnlag. Norge svikter politisk og moralsk når de ikke bruker muligheten de har til å si ifra til en alliert om at viktige prinsipper står på spill. Det handler om fremtiden til pressefriheten i verden, og det handler om et menneskeliv, sier professoren.
I januar 2021 ble utlevering av Assange stoppet i britisk lagmannsrett på grunn av akutt selvmordsfare, som følge av soningsforholdene og den mangeårige rettsprosessen. USA anket utfallet og fikk medhold, til tross for psykiaternes vurdering, fordi Assange har partner og barn.
– Assange er meget sterkt preget av behandlingen han har fått. I fjor hadde han et hjerneslag i fengsel, og i USA venter enda verre soningsforhold. Det er hans sikre død om han blir sendt ut, sier Selnes.
Selnes, sammen med Frode Helmich Pedersen, har skrevet en bok om Assange-saken med utgivelsesdato 25. mai. Boken er en nøye gjennomgang av sakens prosess og en vurdering av denne.
Spionasje eller journalistikk?
I USA risikerer Assange 175 års fengsel, der han kan dømmes etter Espionage Act, en spionlov fra 1917.
Espionage Act skal hindre enkeltpersoner i å spre statlig klassifisert informasjon. Varsleren som ga Assange informasjonen han publiserte på WikiLeaks, Chelsea Manning, ble dømt etter denne loven. Loven har aldri før blitt brukt til å dømme journalister eller utenlandske statsborgere som publiserer informasjonen.
USA mener Assange har spilt en aktiv rolle i å få tak i informasjonen fra Manning, som betyr at han har vært medansvarlig for at informasjonen ble lekket.
Bruken av spionasjeloven mot Assange har fått alarmen til å gå hos mange pressefrihetsgrupper verden over. De frykter at Assanges sak kan åpne døren for straffeforfølgelse av journalister som avdekker ubehagelige sannheter.
– Han har ikke påvirket Chelsea Manning på en annen måte en enhver journalist som har en varsler ville gjort for å få dette publisert. Å bruke spionloven mot varslere som avslører kritikkverdige forhold utfordrer hele varslerinstituttet. Det er et alvorlig anslag mot ytringsfriheten, sier Rune Ottosen.
«Hvis det å be om og publisere lekket materiale er spionasje, bedriver mange medier kriminalitet», skrev fast spaltist i Morgenbladet Aage Borchgrevink i sitt innlegg der har kritiserer heltedyrkelsen av Assange. Selv om han mener Assange med WikiLeaks krysset grenser for hva som er god journalistikk, er han klar på at utleveringen til USA er problematisk.
– Assange er ingen plettfri ytringsfrihetshelt, men hvis publisering av lekket materiale er spionasje, slik den amerikanske tiltalen hevder, innebærer det en kriminalisering av journalistikk, noe som er farlig for ytringsfriheten, sier Borchgrevik til Utrop.
Assange ble i 2011 tildelt «Martha Gellhorn Prize for Journalism».
Fredsprisen for pressefrihet
Fjorårets Nobels fredspris gikk til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov for deres uredde kritikk av makthavere. Utdelingen av denne prisen skjedde på samme dag som den britiske domstolen besluttet at Julian Assange kan utleveres til USA. Likevel ble hans navn ikke nevnt, noe Rune Ottosen synes er skuffende.
– Det hadde vært på sin plass. Jeg synes at det var fint at de to fikk den, det berømmer modige journalister som har blitt forfulgte på grunn av sitt arbeid. Men er det noen dette virkelig gjelder, er det Assange. De tre skulle delt prisen.
Ottosen og Norsk PEN nominerte selv Assange til fredsprisen. Norsk PENs leder Kjersti Løken Stavrum uttalte dette til M24 etter utdelingen:
«Nobelprisen er ment å være for ytringsfrihet og retten til tilgang på informasjon, og det er ingen andre i verden i dag som i større grad har vært det enn Wikileaks-gründeren».
Pressefriheten i skvis
Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, forklarte under en debatt i Sverige at Julian Assange skiller seg fra andre varslere som, Snowden og Chelsea Manning, fordi «han har revolusjonert journalistikken på en den måten at han har utviklet en ny metode som kan bli gjenbrukt av andre. Han har utviklet en plattform der varslere fra alle verdens kanter kan dele informasjon anonymt».
Melzer mener det er dette statene er redde for. Han har også skrevet en bok om Assange-saken der han påstår at Assange har vært utsatt for en svertekampanje uten like av sine mektige motstandere.
John Y. Jones, journalist i Ny tid og initiativtaker til kampanjen Setjulianfree.org kaller dommen Assange står overfor for en dødsstraff.
– Hvis å gå imot myndighetenes politikk og avsløre løgner og forbrytelser blir straffet, er det en grunnleggende dødsstraff for pressefrihet og ytringsfrihet. Det er kjempealvorlig.
Ingen stilt til ansvar for krigsforbrytelsene
Kjernen av Assange tiltale er at han har publisert materiale som avdekker krigsforbrytelser. Men krigsforbrytelsene som er begått av det amerikanske militæret, er det ingen som har tatt ansvar- eller blitt straffet for.
Jones mener Assange-saken reflekterer et sviktende system.
– At vi har en rettsbasert verdensorden, er en stor myte. Det er de mektige som bestemmer, ikke de som har rett.
Han påpeker at Israel stadig blir dømt for krigsforbrytelser, uten at dette får noen form for konsekvenser for landet.
Ottosen kaller angrepene mot Assange en avledning.
– Myndighetene vil beskytte sine soldater og ønsker å feie problemene under teppet. Man glemmer til slutt hva som var utgangspunktet: svært graverende forhold som normalt vil gi flere års fengsel.
Voldtektsbeskyldningene
Anklagene fra 2010 om at Assange har hatt begått seksuelle overgrep mot to svenske kvinner startet forfølgelsen. Han flyktet til Ecuadors ambassade i London fordi han var redd for at Svenske myndigheter ville utlevere ham til USA. Assange selv avviser kvinnenes anklager, og han har aldri blitt dømt i saken.
– Man skal være uskyldig til det motsatte er bevist. Her ha Assange vært offer for grov forhåndsdømming av media, sier journalistikkprofessor Ottosen.
Fra saken fremgår det at begge kvinnene det er snakk om hadde frivillig sex med Assange, men at han skal ha tatt av eller ødelagt kondomet under samleiet, noe som klassifiseres som voldtekt i svensk lov.
Dette har Assanges motstandere utnyttet i det Nils Melzer omtaler som en svertekampanje for å ødelegge Assanges kredibilitet.
Veien videre
I løpet av få dager vil innenriksminister Priti Patel skrive historie ved enten å godkjenne utlevering av en utenlandsk statsborger til USA, eller ikke. Utfallet kan bety liv eller død for Assange.
Om beslutningen blir utlevering, har Assanges advokater fortsatt en vei å gå. Når de ikke frem i nasjonale domstoler, har de varslet at de vil ta saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Om Storbritannia skulle sette ham på et hastefly til USA, vil det også der vente årevis med rettsprosesser.
Støttespiller Selnes oppfordrer til politisk handling fra verdens ledere.
– Hvis prosessen skal føre Assange noe annet sted enn i døden, krever det politisk handling nå.
