Foto: Framtiden i våre hender
- Et lite stykke nye Norge - 29.07.2018
- Film som redskap mot undertrykking og ekstremisme - 05.12.2016
- – Det verste var familiens skamfølelse - 17.11.2016
– Det er snart et år siden en død gutt ble vasket opp på en strand i Middelhavet. Det tragiske bildet ble et sterkt symbol og utløste solidaritetskampanjer her til lands, skriver Arild Hermstad i et innlegg i Dagbladet.
Han påpeker at da flyktningene begynte å komme, utviklet det seg en ny retorikk.
– Flyktningene måtte holdes på en armlengdes avstand. Selve velferdsstaten var nå truet. Fortsatt har 60 prosent av alle nordmenn slukt skremselspropagandaen, mener Hermstad og med det setter søkelyset på den svært betente saken, nemlig flyktninge problematikken, som han anser for å være en grov overdrivelse.
Syria og salgsbonanza
Han viser til til Syria, verdens største humanitære katastrofe:.
– 13,5 millioner mennesker trenger hjelp. FN mangler over 22 milliarder kroner for å hjelpe flyktningene. Akkurat nå står Aleppo med to millioner innbyggere i fare for å bli fullstendig isolert, skriver han.
– Samtidig i vår egen virkelighet: Det er salgsbonanza av luksusbåter i Asker. Salget av båter fra en million og oppover slår alle tidligere rekorder, skriver han videre.
I innlegget stiller han flere retoriske spørsmål:
– Hørte noen at det knaket i velferdsstatens sammenføyninger?
– Er det så lett å knekke en solidaritetsaksjon?
– Lar vi oss skremme til taushet gjennom skremselspropaganda?
– Trodde vi virkelig at den norske velferdsstaten ville bukke under av noen tusen flyktninger?
– Skjeve strukturer
Det mest skremmende er hva våre reaksjoner forteller om framtiden, mener han.
– Klimaendringene er i gang. Flyktningstrømmene vil tilta etter som de fattigste landene også vil rammes hardest av ekstremvær. Det vi trenger er solidaritet og dugnadsfølelse, ikke selvsentrering og ekstremforbruk.
Hermstad mener at det er på tide at man i Norge har behov for en helt annen forståelse både for de akutte, ekstreme situasjonene som den i Syria, men også de langsomme, skjeve strukturene som holder folk i fattige land nede.
– Og ut av denne forståelsen bør det komme nye grep som kan avhjelpe den groteske urettferdigheten vi ser i verden.
