- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Norske partier må nå ta ansvar og legge ytterligere press på Israel for å få slutt på blokaden, krever Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, som begge har vært på besøk i Gazastripen, i den felles pressemeldingen.
To år etter den siste krigen mot Gaza er 75.000 mennesker fortsatt hjemløse. Kun ti prosent av husene som ble totalt ødelagt, er bygget opp igjen.
– Folk i Gaza bor i ruinene av sine ødelagte hjem, to år etter krigen. De er totalt prisgitt hva den israelske staten tillater av import og eksport, og byggematerialene kommer ikke inn. Dette er villet politikk som fører til at tusenvis av mennesker må leve i nød. Det er vi nødt til å få en slutt på, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet, i pressemeldingen.
Blokade på tiende året
Blokaden av Gazastripen er inne i sitt 10. år, og har ifølge de to organisajonene enorm innvirkning på livet til de 1,8 millioner menneskene som bor i Gaza.
De skriver at blokaden legger strenge begrensninger på hvilke varer som er tilgjengelige, hvem som får reise inn og ut av Gaza og hvor mange timer strøm folk har. Israelerne kontrollerer også hva som eksporteres fra Gaza, og legger dermed store begrensninger på økonomisk utvikling. 25 prosent av palestinerne i Gaza lever i dag under fattigdomsgrensen.
– Folk i Gaza er frustrerte over at ingenting skjer, og er redde for at det kan komme en ny krig. Situasjonen virker fastlåst, men det finnes tiltak som kan bidra til løsning. Noe av det viktigste er at blokaden opphører og at palestinerne i Gaza får rett til fri bevegelse og mulighet til handel, legger Nord til.
– Feilinformerer
I en kommentar til Utrop hevder Israels ambassade at pressemeldingen “ikke overraskende er partisk og unøyaktig”, og mener at “viktige fakta blir utelatt”.
– Informasjonen er partisk. Det er et ensidig fokus på Israel, og Hamas blir fritatt alt ansvar. Det er to andre relevante aktører som ikke blir nevnt i teksten: Egypt som også grenser mot Gaza, og Hamas som styrer territoriet, skriver Israels ambassadør Raphael Schutz i en uttalelse til utrop.no.
Hvilke eksempler på “å utelate fakta” sikter du til?
– Blant annet Hamas’ misbruk av byggematerialer. Problemet er at Hamas bruker bistandsmidler til å bygge opp sin militære kapasitet (som å bygge angrepstunneler og militærbaser), i stedet for å hjelpe sivilbefolkningen. I denne sammenheng er det også verdt å nevne avsløringer som viser at Hamas har utnyttet hjelpeorganisasjoner som UNDP og NGO-er som World Vision, ved å bruke bistand som er øremerket humanitære formål til militære formål. Dette nevnes ikke i pressemeldingen.
Blokade som legitimt selvforsvar
Videre viser Schutz til at blokaden er en reaksjon på de vilkårlige rakettangrepene som den israelske sivilbefolkningen utsettes for.
– Israel regulerer sine grenser mot Gaza, og blokaden ble anerkjent som legitimt selvforsvar i 2011 av FN-komiteen ledet av tidligere statsminister i New Zealand Geoffrey Palmer.
Han mener det er beklagelig at organisasjoner som Fagforbundet og Norsk Folkehjelp “politiserer problemstillingen på en måte som ikke bidrar konstruktivt”.
– Israel investerer arbeid og ressurser for å forbedre livene til sivilbefolkningen i Gaza, og setter pris på hjelpen fra ulike aktører i det internasjonale samfunnet, inkludert Norge. Samtidig er Israel fast bestemt på å beskytte livene til sine egne borgere, samt utøve selvforsvar slik enhver regjering ville ha gjort under lignende omstendigheter.
– Israel har full kontroll
Norsk Folkehjelp mener på sin side at de har sitt på det tørre når det gjelder informasjonsarbeidet fra konfliktområdet.
– Israel kontrollerer den eneste grenseovergangen for transport av varer inn til Gaza og de kontrollerer hva som slippes inn. Ambassadens uttalelser om at “building materials enter all the time” medfører ikke riktighet. UNRWA, som er FN-organet for palestinske flyktninger, melder for eksempel at det nylige forbudet mot å innføre treplanker gjør det svært vanskelig for dem å bygge opp skoler og innrede klasserom. Israelerne argumenterer med at plankene kan bli brukt i tuneller, men dette er ikke god nok grunn til å nekte millioner av mennesker å få bygget hus, skriver enhetsleder for kommunikasjon i Norsk Folkehjelp, Håkon Ødegaard, til utrop.no.
– Sees på som sanksjon
Videre viser han til den israelske organisasjonen Gisha, som holder oversikt over hvilke varer som ikke er tillatt uten spesielle tillatelser.
– Fra dette hold nevner man sement, jernstenger, kraner og nødvendige maskiner. FN-kontoret for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har gjentatte ganger advart om at listen er altfor lang og må anses mer som en sanksjon enn et forebyggende tiltak. Av de 11.000 hjemmene som ble totalt ødelagt i forrige krig, er kun 1200 bygget opp igjen fordi de ikke har fått nødvendig utstyr, sement og jern. Importen av disse varene administreres av en komite med FN, israelske og palestinske myndigheter. En del varer kommer inn fra grensen til Egypt når denne er åpen, men det er svært begrenset.
Feil om blokaden
Når det gjelder blokaden fremhever Ødegaard FN-definisjonen av denne som kollektiv avstraffelse, og et klart brudd på internasjonal lov.
– Israelske myndigheter skal selvsagt beskytte befolkningen sin, men den beste strategien er ikke å låse inne 1,8 millioner mennesker. Et langt mer effektivt og bærekraftig virkemiddel vil være å gi palestinerne frihet og følge opp internasjonale konvensjoner. En gjensidig fred vil være det beste for sikkerheten til både palestinere og israelere. Når det kommer til brudd på våpenhvilen har israelske styrker skutt mot Gaza eller tatt seg inn i palestinske områder flere ganger ukentlig. Myndighetene i Gaza (Hamas) sier at de gjør sitt ytterste for å overholde våpenhvilen med Israel.
Lite positivt i israelske “antrengelser”
Norsk Folkehjelp samarbeider med palestinske organisasjoner inne i Gaza som ikke ser mye positivt i israelske myndigheters «anstrengelser», fremhever Ødegaard videre.
– Organisasjonen som organiserer bønder har vist oss hvor store ødeleggelsene var etter krigen mot Gaza i 2014. Det var ingen væpnede grupper på jordene deres, kun frukttrær og grønnsaker. Vannbrønner og 29.000 mål jordbruksland ble ødelagt. Våre kolleger opplever også store vansker med å slippe inn eller ut av Gaza for å delta på møter, kurs eller studier utenfor Gaza. Grensen til Egypt er stengt. Grensen til Israel er strengt bevoktet, og det er vanskelig å få tillatelse til å reise ut. Før Hamas tok over styret i Gaza, ødela Israel flystripen som ble bygget i Gaza etter Oslo-avtalen, og palestinerne kontrollerer ikke kystlinjen sin. Folk i Gaza skulle gjerne vært mer selvstendige og tatt mer ansvar, men de er okkupert.
Heller ikke hos Fagforbundet er det mye sympati å hente.
– Vi har tidligere svart på liknende beskyldninger fra Israels ambassade, og vi mener at vi ikke kan ta denne diskusjonen hver gang vi fremmer våre synspunkt om Israel-Palestina-spørsmålet. Det gir kun ambassaden mulighet til å fremme sine påstander gjentatte ganger, noe som vi ikke ønsker å bidra til, sier Tone Zander, informasjonssjef i Fagforbundet, til Utrop.