Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrop traff Gilani i oppklaringsmøte med den norsk-tyrkiske samfunnsdebattanten av kurdisk opprinnelse, Cemal Knudsen Yucel, på Gulskogen Storsenter.
Yucel var blant dem som kom med sterk kritikk av varaordføreren etter at Gilani søndag 28. august holdt appell i Oslo under en markering i regi av Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge.
Kurdiske aktivister på nett kom med krasse beskrivelser av markeringen og av dem som deltok. Gilani kjenner seg ikke i den kritikken.
– Jeg ble invitert til å tale for demokratiet i Tyrkia og mot kuppforsøket 15. juli. Jeg gjorde researchen min på forhånd, og ble forsikret om at dette var en markering som ikke inneholdt nasjonalistisk eller hatefullt budskap mot landets minoriteter. Jeg opplevde dem som var tilstede som engasjerte mennesker, som er redde og bekymrede for det som skjedde i Tyrkia.
– Tar du selvkritikk for det som skjedde?
– Jeg kan beklage overfor dem som misforsto deltakelsen min, men kan ikke klandres for å ha deltatt. Heller ikke kan jeg godta at andre tillegger meg motiver og meninger som jeg ikke har fordi jeg deltok i denne demoen. Jeg støtter hverken Erdogan eller Gülen, jeg støtter det tyrkiske folk og deres motstand mot et ulovlig kuppforsøk.
Les også: «Udemokratiske tendenser blant norske politikere som støtter Erdogans politikk» (ekstern lenke)
– Ingen stemmefiske
Varaordføreren sier han har mange tyrkiske venner i hjembyen Drammen, og er også bekymret for polariseringen i det tyrkiske miljøet i kjølvannet av kuppforsøket.
– I min appell la jeg sterk vekt på at tyrkere som har en annen mening enn flertallet ikke skal knebles, og at vi alle må behandle hverandre med kjærlighet og respekt.
– Hva tenker du om kritikken som går ut på at du var på markeringen “for å fiske stemmer”?
– Jeg synes diskusjonen ble usaklig og personfokusert. Jeg gjentar at demonstrasjonen for meg ble presentert som tverrpolitisk. Jeg vil minne dem som mener jeg var på stemmejakt om at valget først er neste år.
Gilani er ofte på markeringer og demonstrasjoner i kraft av både sitt embede og som privatperson.
– Jeg har stilt opp i demoer som omhandler land som Ukraina og Pakistan. For meg handler det om felles verdier som ytringsfrihet og toleranse, og at dialog er det beste virkemiddelet. Jeg fikk selv en del pepper fra enkelte i innvandrermiljøene her i Drammen etter å ha invitert Vigrid-medlemmer på middag.
Les også: Anspent mellom kurdere og tyrkere i Norge
– Ingen demokrati i Tyrkia
Yucel Knudsen er uenig i Gilanis argumentasjon og mener han burde ha vist bedre dømmekraft.
– Ikke bare ble det ropt nasjonalistiske slagord, men også religiøse rop som “Allahu Akbar” (Gud er stor). Vi snakker Oslo anno 2016. For meg er det fortsatt en skam at en norsk politiker er med på en slik samling.
Knudsen, som er leder i organisasjonen Ex-Muslims of Norway, kaller seg selv “resultatet av 100 år med tvangsassimilering av kurdere i Tyrkia, og en godt integrert nordmann av egen fri vilje”.
– Jeg hater nasjonalisme. Og det er nettopp sekulære tyrkere og kurdere som undertrykkes i den nye religiøse nasjonalismen som fremmes av Erdogans enmannsstyre. Jeg synes fortsatt det er betenkelig av Gilani sier han støtter “det tyrkiske demokratiet”, når landet etter alle internasjonale målestokk knapt kan kalles for et demokrati. BDP, som er det moderate kurdiske partiet, anerkjennes ikke engang av Erdogan og hans blokk-koalisjon som et normalt opposisjonsparti.
Les også: «Deres angrep på vår ytringsfrihet avslører hvor lite toleranse dere har»
Stemte selv på Erdogan
Som ung mann stemte Yucel Knudsen på Erdogan, før sistnevnte, slik Yucel ser det, ble islamist og makthungrig.
– Jeg stemte også på AKP (Erdogans parti) på et tidspunkt da partiet var mer mottakelig for fleretniske tyrkere, og når man representerte et seriøst alternativ til det fastlåste og tungrodde politiske systemet som fantes i Tyrkia før Erdogan og AKP kom til makten.
Nå er det ingen ytringsfrihet eller etnisk likestilling, mener Yucel Knudsen.
– Erdogan har stengt et flere titalls medier, fengslet hundreder av politimenn og militære, under påskuddet av “at de støttet kuppet”, og rensket ut flere titusener statsansatte fra sine jobber. Et flertall av mediene som nå er stengt, er enten opposisjonelle, kurdervennlige, eller både og. Landet opererer altså kjemisk fritt for ytringsfrihet.
Les også: – Tyrkiske medier er svært lite nyanserte
Uheldig utvikling
Selv kom han til Norge fra Tyrkia for elleve år siden, og mener å se en økende radikalisering i tyrkiske miljøer.
– Jeg tenker dette er mye av grunnen til at Erdogan og AKP har stor støtte i Norge, nemlig at man fortsatt appellerer til folks tro på den “sterke mannen som ordner opp i alt”. For meg er dette en skremmende tanke, og viser at over 40 års norsk integreringspolitikk har feilet. En så eksplistitt og åpen radikalisering bidrar til å skape mer innvandringsskepsis, og dermed også mer rasisme fra etniske nordmenns side. Jeg ser det som så kontraproduktivt at jeg blir forbannet. I Norge burde vi som er har røtter utenfra leve minst mulig preget av den konfliktbagasjen og ukulturen man har med seg fra hjemlandet.
Vil løfte opp debatten
Gilani mener man bør ha et mer nøkternt syn på saken.
– For meg er det nødvendig å ha en åpen dialog med ulike miljøer her i Drammen, om alt det som skjer, både internt og eksternt, og om det er positivt eller negativt. Når det gjelder Tyrkia, må man også huske at landet ikke befinner seg på samme “demokratinivå” som Norge, men at man har kommet mye lengre enn f eks Pakistan, eller mange av de andre nabolandene i Midtøsten.
Videre legger han til:
– Jeg er enig med Yucel Knudsen at vi som har foreldre fra, eller selv er født i, andre land skal vise det beste fra våre kulturer. At vi ikke skal ta med konfliktene fra våre respektive opprinnelsesland, fordi det vil skape en konfliktbasert identitet. Og derfor er det en av mine oppgaver som heltidspolitiker å se debattene, ta disse opp politisk og løfte dem til et høyere plan.
Cemal Knudsen svarer følgende og avrunder:
– Å si at Tyrkia har litt mere demokrati enn Pakistan betyr heller ikke at Tyrkia har et demokrati. Jeg ser denne demonstrasjonen som ikke annet enn et forsøk på å legitimere Erdogans enmannsregime og stoppe vestlig kritikk av han og hans styre.
– Var der for samholdet
Havva Cukurkaya, lokalpoltiker i Drammen Ap var også en av talerne under markeringen. I likhet med Gilani mener Cukurkaya at hun også gjorde sin research på forhånd.
– Vi fikk forsikringer fra arrangøren om at dette skulle være en totalt upartisk, apolitisk og religiøst nøytralt. Jeg ble selv invitert til å holde tale som representant for norsk-tyrkere, og ikke som Ap-politiker.
Kritikere har karakterisert markeringen som “nasjonalistisk og erdoganistisk”?
– Nei, det stemmer ikke i det hele tatt. Vi hadde tyrkere fra alle etnisiteter og med ulike bakgrunner, religiøse som ikke-religiøse. Alle var tilstede for samholdets skyld, og for å ta avstand fra kuppforsøket. Vi hadde 2000 folk på plass, folk som er både enige og uenige i Erdogans styre.
Hun mener fokuset var på Tyrkia som land, og landets enhet, ikke på partipolitikk.
– Jeg har ingen problemer med å stå for min deltakelse. Jeg er heller ikke Erdogan-tilhenger, og hadde kuppforsøket skjedd med HDP (landets største kurdiske parti) ved makten, så hadde jeg garantert også demonstrert på deres vegne.
Slagord-trøbbel
– Noen av slagordene og parolene ble tolket som problematiske. Hva er ditt syn på dette?
– Fra arrangørens side ble det også oppfordret om å vise måtehold når det gjaldt slagord med religiøst og politisk innhold, siden dette var en markering mot kuppforsøket. Ja, det er sant at enkelte begynte å rope “Allahu Akbar” (Gud er stor, jour. anm.), men dette slo arrangøren ned på med én gang.
Cukurkaya ser på kritikken som har kommet på sosiale medier som fordomsfull og unyansert. Hun er i tillegg enig med Gilani i at man “ikke skal importere konflikter fra hjemlandet”.
– Vi som var på markeringen gjorde noe som var innenfor loven. Vi markerte vår ytringsfrihet og sa klart ifra til de kreftene som forsøker å splitte Tyrkia. PKK er faktisk en terrorgruppe, som kjemper en bevæpnet og ideologisk kamp. Både jeg og flere andre norsk-tyrkere vil benytte oss av ytrings- og forsamlingsfriheten til å stå opp mot denne uretten.
Knytter til seg diasporaene
Naci Akkök, som er Gilanis partifelle i Venstre, sier at han prøvde å varsle varaordføreren via en melding like etter deltakelsen, blant annet for å forklare markeringens natur, og gi ham mulighet til å ta ansvar for konsekvensene av denne deltakelsen.
– Jeg sendte ham en beskjed hvor jeg var klar i min mening om at arrangementet hørtes tvilsom ut. Jeg erkjente samtidig også hans gode intensjoner. At Gilani er for demokrati i Tyrkia, tviler jeg ikke et sekund på.
– Hvorfor mener du arrangementet var tvilsomt?
– Oslo-markeringen føyer seg til en rekke andre liknende markeringer i Tyrkia, og andre steder i Europa hvor det finnes store tyrkiske diasporaer. Erdogan og hans styre har prøvd å utnytte stemningen i kjølvannet av kuppforsøket 15. juli for å legitimere sitt eget grep om staten. Markeringene har vært planlagt av Erdogan og regjeringen, noe som varaordfører Gilani dessverre ikke har fått med seg.
Akkök legger til:
– Arrangørene påpekte blant annet at formålet var å “forsvare det tyrkiske demokratiet”. Men siden landet knapt kan kalles demokratisk, så er dette ikke et kupp som ble avverget. Erdogan har nå i flere år regjert på tvers av grunnloven. Skal man snakke om kupp i landet, så må man snakke om Erdogan og AKPs sivile kupp, hvor de har tatt styringen av landet fullstendig.
– Ensidig informasjon
Hatice Luk Elmacioglu, leder for Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge, sier mye av informasjonen som har kommet om markeringen har vært ensidig.
– Her har nok kritikken som har kommet i etterkant, både om arrangementet, og ikke minst om Yousuf Gilanis deltakelse i denne, bygget på feiloppfatninger og misforståelser. Vi demonstrerte også mot mediene, som skriver ensidig om Tyrkia, og ikke undersøker fakta godt nok. Jeg synes oppriktig synd på Gilani, som har måttet utstå mange usakligheter og personangrep.
– Flere mener dette kunne oppfattes som støtte til Erdogan, ikke minst med tanke på timingen. Hva tenker dere om dette?
– Vi har sendt pressemeldinger og jeg har selv forklart og avklart mange ganger at dette ikke har noe med støtte til Erdogan å gjøre. Støtten vår i denne markeringen var til det tyrkiske parlamentariske systemet og til de folkevalgte. Vi ville stå opp for en felles linje og si nei til terror og kuppforsøk.
