- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I den nye undersøkelsen Komfortsonen: Sosial korreks i det offentlige rom har 1500 voksne blant annet blitt spurt om hvorvidt de har sett et barn få klaps av foreldrene, hva de tenkte om det og hvorvidt de grep inn. 31 prosent har sett foreldre gi barnet et klaps. 49 prosent opplevde disse situasjonene som svært ubehagelige, men hele 16 prosent opplevde ikke klapsingen som ubehagelig i det hele tatt.
– Klapsing er definert som vold under norsk lov. Funnene i undersøkelsen tyder på at mange har observert vold og mer enn 1 av 6 ikke reagerer på noe som er ulovlig i Norge. Vet ikke folk nok om forskjellene mellom vold og oppdragelse? spør Mari Trommald, direktør i Bufdir, via en pressemelding.
Vold har ingen positiv effekt
Forskning er entydig på at vold ikke har noen positiv effekt på barn, men heller medfører en risiko for skjevutvikling hos barnet. Handlingsmønstre som innebærer klaps, overdreven kjeft, trusler og ydmykelse kan påføre barn en følelse av frykt og skam, som igjen kan gi barnet negativt selvbilde, redusert livskvalitet og kroniske lidelser.
Psykisk vold er like skadelig som de mest alvorlige formene for fysisk vold og seksuelle overgrep. Forskningen viser også at det er like ille for barn å se at mor eller far blir utsatt for vold som at volden er rettet mot dem selv.
– Barn som eksempelvis lever med foreldrene som står i langvarige og fastlåste konflikter med hverandre, kan oppleve dette som psykisk vold. Andre eksempler på psykisk vold er systematisk favorisering av ett barn fremfor et annet eller å true barnet med fordømmelse dersom det tar livsvalg man som forelder ikke er enig, sier Trommald.
I undersøkelsen oppgir 43 prosent av respondentene at de har opplevd at foreldre favoriserer enkelte barn. 47 prosent opplever favoriseringen som svært ubehagelig, og kun 5 prosent av de som har observert favorisering opplever det ikke ubehagelig i det hele tatt.
Tabbekvote for kjærlige foreldre
All form for vold mot barn er forbudt i Norge. En utfordring er at den psykiske volden kan være vanskelig å oppdage. For å vurdere hva som er oppdragelse og hva som er vold, må barnets egen opplevelse tas på alvor.
49 prosent i undersøkelsen oppgir at de har hørt foreldre påpeke feil og mangler ved barna. 50 prosent opplevde dette som svært ubehagelig, og kun 4 prosent syntes dette overhodet ikke var ubehagelig.
– I løpet av foreldreskapet vil enkelte oppleve at de i frustrasjon fremstår sintere enn de ønsker. For barnet finnes heldigvis en «tabbekvote» for foreldre så lenge barnet opplever kjærlighet og aksept. Det er når foreldre gjentatte ganger og over tid utsetter barna for kjeft, kritikk eller neglisjering det kan være en form for psykisk vold og medføre skade. Trenger du råd for å regulere ditt eget eller ditt barns sinne eller råd om oppdragerteknikker som ikke innebærer vold, finnes det hjelp å få, sier Trommald.