- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
- Raymond Johansen kritisk til flyktningkutt - 01.11.2024
Den 44 år gamle syriske flyktningen Samira hører daglig det samme budskapet fra tyrkiske politikere på TV: Syriske flyktninger må reise hjem.
Men hjemmet hennes nær Damaskus er fortsatt ikke trygt, forteller hun – og fortviler over det økende presset.
44-åringen er en av hundretusener av flyktninger som har slått seg ned i Sanliurfa-provinsen, som deler en lang grense med Syria. Hun kommer fra Ghouta, en forstad til Damaskus som ble kjent som åsted for et av de kjemiske angrepene tidlig under borgerkrigen.
Borgerkrigen i Syria anslås å ha drept nærmere en halv million mennesker. Mange millioner syrere lever fortsatt som flyktninger – både i hjemlandet og i utlandet.
Tyrkia har hele tiden vært en sterk motstander av Syrias president Bashar al-Assad, og støttet opprørerne som ville ha ham fjernet. Landet åpnet også dørene sine for syriske flyktninger.
Samira, som flyktet til Tyrkia i 2019, forteller at hun ikke har opplevd så mye negativt press før nå.
– Men jeg tenker ikke å reise tilbake, de ødela huset vårt. Situasjonen er svært vanskelig i Syria, sier hun til nyhetsbyrået AFP.
Hun bor i en beskjeden leilighet i byen Sanliurfa, der rundt en halv million syriske flyktninger har slått seg ned. Flyktningene utgjør en firedel av provinsens befolkning. Mye av sinnet over den vanskelig økonomiske situasjonen i Tyrkia rettes nå mot flyktningene.
De syriske flyktningene frykter at de vil bli brukt som syndebukk for Tyrkias problemer i valgkampen i 2023.
President Recep Erdogan er politisk presset i flyktningspørsmålet.
Lederen for ytre høyre-partiet Victory Party har innrømmet å ha finansiert en video i sosiale medier der målet er advare tyrkere om den «stille invasjonen» av migranter.
Tidligere denne måneden sa Erdogan at regjeringen har som mål å oppmuntre en million syriske flyktninger til å returnere til trygge områder på grensen mellom Tyrkia og Syria, der det skal bygges boliger og infrastruktur for dem.
– Hvorfor liker de oss ikke? Vi prøver å bygge et liv her, vi prøver å stå på egne bein. Politikere bruker oss som valgkampmateriell, mener hun.
Til tross for press fra opposisjonspartiene, har Erdogan lovet at Tyrkia ikke vil tvinge syriske flyktninger tilbake.
– Vi skal ikke kaste dem i armene på drapsmenn, har han uttalt.
Men Erdogans forsikringer demper ikke flyktningenes frykt.
43 år gamle Umm Mohamed driver en dagligvarebutikk med syriske varer. Hun forstår ikke utviklingen i samfunnet.
– Vi er veldig redde, sier hun, mens frykten lyser ut av øyne.
– Vi føler oss presset. Men som utlendinger må vi være høflige hele tiden, legger hun til.
Under borgerkrigen hoppet Mohameds ektemann av fra den syriske hæren.
– Vi kan derfor ikke dra tilbake. Vi vil bli drept, mener hun.
Mannen hennes mistet jobben som smed under pandemien. For to uker siden fikk han jobb som bonde i Konya-provinsen, som ligger rundt 700 kilometer fra Sanliurfa.
– Men arbeidsgivere betaler oss mindre, så lokalbefolkningen er sinte og klandrer oss for å akseptere en lønn som er mindre enn deres, forteller hun.
– Noen mener vi burde reise tilbake – fordi vi tar jobbene fra tyrkere. Andre sier til oss at situasjonen i Syria er bedre nå, og lurer på hvorfor vi ikke reiser tilbake. De mener at alt i Tyrkia er blitt så dyrt på grunn av oss. Det får meg til å føle meg helt elendig, sier Ibrahim.
Men å returnere til Syria er ikke en mulighet for henne.
– Jeg vil aldri reise tilbake. Jeg vil enten bli her eller flykte til et annet land i Europa. Jeg ser ingen annen mulighet, sier hun.
Ibrahim forteller at hun holder en lav profil for å unngå problemer, og at hun holder kontakten med lokalbefolkningen til et minimum.
– Jeg besøker ikke naboene mine, og de besøker ikke meg. Vi omgås rett og slett ikke, forteller hun.
– Så jeg unngår å snakke arabisk for å føle meg trygg. Den politiske situasjonen påvirker oss mer enn økonomien, sier hun.
Siden 2016 har den tyrkiske hæren hatt militære operasjoner gående i Syria, der de kjemper mot det de definerer som forbudte kurdiske militante og jihadister fra IS.
Haifa forteller at noen har sagt til henne at syrere bør reise tilbake – «for mens dere har det moro her, dør soldatene våre der».
Men Haifa understreker at de syriske flyktningene slett ikke har det lett.
– I Syria har vi alle minnene våre, huset vårt, gravstedene til foreldrene våre vi ikke lenger kan besøke. Det er ikke lett for oss å legge alt bak oss, understreker hun.