Foto: Bilge Öner
- Et lite stykke nye Norge - 29.07.2018
- Film som redskap mot undertrykking og ekstremisme - 05.12.2016
- – Det verste var familiens skamfølelse - 17.11.2016
Ahmad er samfunnskontakt og medieansvarlig i Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge (AMJ Norge). Han er valgt ut til Høyres lederskole i år og er nominert som kandidat for Akershus Høyre.
– Jeg er en av få kandidater med flerkulturell bakgrunn på Akershus Høyres liste, sier 37-åringen fra Ullensaker. – Jeg er mer enn klar til å påta meg ansvaret dersom jeg blir vist tillit 3. november.
– Hva fikk deg til å velge Høyre?
En religion uten fornuft er ikke levedyktig.
– Høyre tilbyr muligheter for alle, sier Ahmad.
Han mener partiet kombinerer en konservativ profil med et liberalt verdisyn, noe som passer ham godt.
– Mennesket står sentralt. Ut av dette kommer det en politikk som tar hensyn til valgfrihet. Samtidig er vi ikke for endring bare for endringens skyld. Vi ser at endringer har både fordeler og ulemper, og de må skje uten tvang om påbud eller forbud.
Religion og integrering
– Hva mener du om forholdet mellom religion og politikk?
– Religion, kultur og politikk bør helst ikke bør blandes sammen i én gryte, for med feil ingredienser, kan det fort bli til en heksegryte.
Ahmad mener at det bør være rom for å diskutere samfunnsrelaterte spørsmål uten polemikk knyttet til religion.
– Det er det interreligiøs dialog handler om, sier mannen fra Ullensaker.
– Hvordan definerer du begrepet integrering?
– Integrering er å elske det landet du bor i av hele ditt hjerte; altså kjærlighet og lojalitet. Når nye landsmenn får innvilget opphold i Norge, bør de arbeide for landets velstand og framgang, samt kunne språket. Dette mener jeg er en god definisjon på integrering.
– Hva mener du som er født og oppvokst i Norge at nye nordmenn bør gjøre for å finne en egen identitet som inkluderer og integrerer dem bedre i samfunnet?
– Nye nordmenn bør først og fremst lære seg tilstrekkelig norsk, og så videreutvikle språket til å bli enda bedre, noe som vil gjøre integreringsprosessen enklere, sier Ahmad.
Han mener deltakelse i samfunnet både lokalt og gjennom frivillighet, i tillegg til å skaffe seg jobb, er helt essensielt.
– Nye landsmenn må bidra slik at de kan brødfø seg selv og sin familie uten å bli avhengig av mottaksapparatet eller NAV. Nye landsmenn har også kompetanse, iver og et engasjement som kan være utgangspunktet for en vinn-vinn-situasjon. Det er bare å se på Sandwich Brothers i Oslo. Å delta i lokalsamfunnet er også meget viktig for å vise at de nye nordmennene bryr seg om utviklingen av samfunnet.
En brobygger
Brobygging og interreligiøs dialog er viktige virkemidler for fred og forsoning, ifølge Ahmad.
– Vår moské står for kjærlighet til alle, og ikke hat mot noen, sier trebarnsfaren.
Med dette baner han vei for vårt neste spørsmål, som handler om hva han mener om valget Noman Mubashirs tok i kjølvannet av Kongens tale om å komme ut som homofil.
Ahmad svarer med å si at han ikke er en teolog og derfor ikke kan svare på det, men nevner at moskeen for eksempel har gått sterkt imot det mye omtalte jomfrusjekken.
– Vi hører ikke et klart svar på hvordan menigheten ser på homofili?
– Jeg vil gjenta det jeg sa tidligere, nemlig jeg ikke er teolog, men jeg vil si at vår moské f eks har gått sterkt imot saken om jomfrusjekk, sier han og legger til at når det gjelder Noman Mubashir tror han ikke noen ahmadiyya-muslimer vil slutte å hilse på Mubashir på bakgrunn av hans legning.
– Jeg respekterer i hvert fall alle mennesker, uavhengig av deres etnisitet, religion, legning slik menneskerettighetskonvensjonen har definert. Tro er en privatsak mellom individet og dets skaper, om en er troende.
– Kutter sin egen strupe
Utrop er også nysgjerrig på Ahmads mening om noe Mirza Ghulam Ahmad (1835-1908), som ahmadiyya-muslimene anser for å være deres viktigste profet ved siden av Mohammed, en gang sa:
“Religion fortjener sitt navn kun så lenge den er i overensstemmelse med fornuften. Hvis den feiler i å tilfredsstille denne forutsetning, og er nødt til å gjøre opp denne svakheten ved å ty til sverd, er det ikke behov for å vise dens falskhet. Sverdet den svinger, kutter sin egen strupe før det når andre.”
– Er dette utsagnet aktuelt i vår tid?
– Ja, men det står om det også i Koranen, der står det at det vil komme folk som kaller seg muslimer men som ikke er det, og de vil forvolde stor skade, sier Ahmad. – En religion uten fornuft er ikke levedyktig.
Fakta:
Ahmadiyya-muslimer
I 1889 hevdet Mirza Ghulam Ahmad (født 1835 i dagens India) å ha mottatt en åpenbaring, og gjorde krav på å være en ikke-lovgivende profet. At det skulle være en profet etter Muhammad var uakseptabelt for ortodokse muslimer, og hans krav om profetverdighet ble avvist.
1891 kom den første fatwa (islamsk juridisk uttalelse) som erklærte Ahmadiyya for kjettersk. I Pakistan ble utelukkelsen fra det islamske fellesskapet proklamert 1974, og stadfestet ved lov 1984. I Pakistan tillates ikke Ahmadiyya-tilhengere å kalle seg muslimer, bygge moskeer, foreta pilegrimsferder til Mekka og så videre. Gruppen er forfulgt for sin tro, særlig i Pakistan.
Kilder: Store Norske Leksikon, engelsk Wikipedia og Deutsche Welle
