Foto: Scanstockphoto
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Tallene gjelder 23 prosent av de sysselsatte innvandrerne, mot 13 prosent av de sysselsatte uten innvandrerbakgrunn, har Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet ut.
Undersøkelsen var en del av en europeisk undersøkelse, og det ble lagt opp til å få fram mest mulig sammenlignbare data på tvers av landene. Hovedfunnene viser likevel en betydelig forskjell i vurderingen av forholdet mellom utdanning, arbeidserfaring og nåværende jobb mellom innvandrere og resten av befolkningen.
Oppdelt i to grupper
Innvandrerne er delt i to hovedgrupper. Den ene omfatter innvandrere fra EU/EFTA- land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, mens den andre gruppen omfatter innvandrere fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand.
I den første landgruppen finner vi en stor andel arbeidsinnvandrere og familier til disse, mens i den andre finner man en stor andel flyktninger og deres familier.
Selvdefinert kvalifikasjon
Alle sysselsatte, både innvandrere og resten av befolkningen, ble i undersøkelsen spurt om de mener de er overkvalifiserte for den jobben de har nå. Totalt sett var det samsvar mellom utdanning og arbeidserfaring og nåværende jobb for 84 prosent av alle sysselsatte. For innvandrere var imidlertid andelen noe lavere, 73 prosent. Det vil si at 23 prosent av de sysselsatte innvandrerne oppga å være overkvalifiserte for jobben, mens fire prosent ikke besvarte spørsmålet.
For resten av befolkningen var andelene henholdsvis 13 og en prosent. For norskfødte med to innvandrerforeldre, var andelen som mente at de var overkvalifiserte for jobben omtrent lik som innvandrere ellers, mens andelen som mente at de ikke var overkvalifiserte, var noe høyere.
