Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
Flyktninghjelpen har i en fersk rapport rangert verdens ti mest glemte fluktkriser og konstaterer at samtlige i fjor for første gang var i Afrika. Kongo topper lista, etterfulgt av Burkina Faso, Kamerun, Sør-Sudan, Tsjad, Mali, Sudan, Nigeria, Burundi og Etiopia.
Listen bygger på tre kriterier: Manglende pengebidrag til nødhjelp, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på politiske og diplomatiske initiativ internasjonalt.
Landene har ikke bare mange flyktninger, men også millioner som sulter, og situasjonen er i år blitt ytterligere forverret som følge av kraftig økning i prisen på matvarer og drivstoff på grunn av krigen i Ukraina.
De fleste av landene på Flyktninghjelpens liste fikk i fjor dekket under halvparten av nødhjelpsbehovet, mens nødhjelpsappellen for Ukraina til sammenligning ble fullfinansiert i løpet av få dager i mars i år.
– Krigen i Ukraina har vist det enorme gapet mellom det som er mulig når det internasjonale samfunnet samler seg bak en krise, og den daglige virkeligheten for millioner av mennesker som lider i stillhet på det afrikanske kontinentet, konstaterer generalsekretær Jan Egeland.
Ved årsskiftet var det 5,5 millioner internt fordrevne i landet, og ytterligere 1 million hadde søkt tilflukt i andre land.
Av de drøyt 40 krisene Flyktninghjelpen har analysert, fikk Kongo minst medieomtale målt i forhold til hvor mange som er på flukt, og bare 44 prosent av nødhjelpsbehovet ble i fjor dekket.
– Kongo har blitt et lærebokeksempel på neglisjering. Det er en av de verste humanitære krisene i dette århundret, men makthavere i og utenfor Afrika som kan skape endringer, fortsetter å lukke øynene for de brutale og målrettede angrepene på sivile, sier Egeland.
Bare 10 prosent av det FN ba om til skolesektoren i landet, ble dekket inn, til tross for at flere enn to av tre som er på flukt der, er barn.
I januar i år opplevde Burkina Faso et militærkupp, og kombinert med verdens sterke fokus på Ukraina vil det trolig komme enda mindre nødhjelp utenfra i år.
Litt over halvparten av nødhjelpsbehovet ble finansiert i fjor, og lite tyder på at andelen vil stige i år.
Kamerun har ligget på Flyktninghjelpens topp-tre-liste over glemte flyktningkriser de siste fire årene og har nå rundt 1 million internt fordrevne. Rett før årsskiftet flyktet også nærmere 40.000 til nabolandet Tsjad.
Flom har siden forverret situasjonen ytterligere, og det anslås nå at over 8 millioner mennesker sulter eller lever på randen av sult.
FN fikk inn litt i underkant av 70 prosent av det de ba om for å dekke nødhjelpsbehovene i Sør-Sudan i fjor.
Hver tredje innbygger i landet, rundt 5,5 millioner mennesker, er avhengig av nødhjelp for å overleve, og situasjonen er særlig kritisk for rundt 1 million internt fordrevne. Bare 35 prosent av nødhjelpsbehovene ble i fjor dekket.
Landet opplever nå den verste matmangelen siden 2012, og det anslås at rundt 7,5 millioner mennesker trenger nødhjelp og at 1,2 millioner alt sulter. Angrep fra militante grupper har drevet 350.000 mennesker på flukt i eget land, men bare 40 prosent av nødhjelpsbehovet ble i fjor dekket.
Sudan har også tatt imot flere flyktninger enn de fleste andre land i Afrika, men flyktningene der får liten hjelp. Over en halv million mennesker ble også drevet på flukt i Darfur-regionen i Sudan i året som gikk, men bare 37 prosent av FNs nødhjelpsappell ble dekket.
Myndighetene stengte også flere leirer for internflyktninger, noe som kastet minst 66.000 mennesker ut i ny usikkerhet, ifølge Flyktninghjelpen.
Volden i landet fortsetter, og opposisjonelle forsvinner for aldri mer å dukke opp, og rundt 260.000 flyktninger fra Burundi lever nå i leirer i Kongo, Rwanda, Tanzania og Uganda. Bare 45 prosent av det anslåtte nødhjelpsbehovet i landet ble i fjor dekket.
Landet opplevde i fjor en blodig krig i Tigray-regionen. Ingen vet med sikkerhet hvor mange som ble drept, men ifølge FN ble over 4 millioner mennesker drevet på flukt, noen over grensa til Sudan.
Etiopia opplever i likhet med nabolandene Somalia og Kenya den verste tørken på 40 år, de fire siste regntidene har sviktet, men utenlandske givere bidro i fjor med under halvparten av det som ifølge FN måtte til for å dekke behovene.
– Det er ikke bare urettferdig – denne skjevheten kommer også med en enorm kostnad. Liv som kunne vært reddet, går tapt. Konflikter får lov til å utvikle seg til langvarige kriser og ødelegge håpet om en bedre fremtid for generasjoner av mennesker, sier han.
– Vi kan ikke la FN, skolebarn i fattige land og kriserammede afrikanske familier bære kostnadene for flukt-krisen i Europa. Norge, som tjener tusen milliarder på økt oljepris, må ikke flytte penger fra verdens fattigste til mottak av ukrainske flyktninger i norske kommuner, sier Egeland.
