Foto: Tromsø kommune
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I Tromsø har Gründerhjelpa i flere år fungert som en førstelinjetjeneste for etablerere, også for flyktninger og arbeidsinnvandrere som har ankommet kommunen.
Nå skal man bli enda mer romslige, målrettede og inkluderende, og Rasmussen er skråsikker på at man vil kunne få det til.
– 40 prosent av de som søker seg til Gründerhjelpa for å starte egen bedrift har bakgrunn fra et annet land. Vi har fort merket oss at de som kommer utenfra har en helt annen oppstartskultur. Arbeidsdagene kan fort bli på 14-17 timer, og som regel involveres hele familien. Vi ser at folk har inderlig ønske om å lykkes og bidra til verdiskapningen i Tromsø.
Vekstfylke
Og mens steder som Stavanger og Rogaland opplever nedgangstider grunnet tilknytningen til olje- og gass-sektoren, opplever en av våre nordlige fylker det stikk motsatte.
– Vi er helt klart et fylke i vekst, og trenger folk som kan jobbe i blant annet havnæringen og turismen. Vi trenger kompetente folk til å utvikle framtiden her i nord.
Siden kommunen nå er i startfasen med å utvide førstelinjetjenesten til å bli et ordentlig gründer-start-up, så har kommunen vært i kontakt med ulike instanser.
– Kommunen har blant annet vært i samtaler med Næringsdepartementet, og kompetansesenteret i Buskerud. Signalene vi har fått er gode, og vi regner med å få til et godt partnerskap med ulike samarbeidspartnere.
Hvorfor er det viktig med fokus på god gründerkultur blant nyankomne i Tromsø kommune?
– I Tromsø er det et behov for at så mange som mulig kan lykkes, slik at vi skaper god og vedvarende vekst og høy velferdsnivå i kommunen, som kommer alle tromsøværinger til nytte, uansett om de født der, eller har sin opprinnelse et annet sted. Når man bidrar til fellesskapet vil man også føle en naturlig tilhørighet. Vi trenger å få “de nye” med på laget, rett og slett, avrunder næringsrådgiveren.
