Vil registrere flyktninger med funksjonsnedsettelse

Saken går tilbake til en interpellasjon på Stortingets spørretime i januar i år fra Christoffersen til Listhaug. Ap-politikeren sa følgende til statsråden:

– Én milliard av verdens befolkning lever med en funksjonsnedsettelse. Det samme gjelder ni av verdens 60 millioner flyktninger. […] Få land, om noen, har systematisk registrering av funksjonsnedsettelser hos asylsøkere. Vil statsråden ta initiativ til å sørge for slik systematisk registrering når personer søker asyl i Norge, og dessuten vurdere hvordan Norge kan ta sin del av ansvaret for flyktninger med funksjonsnedsettelser når vi tar imot kvoteflyktninger for bosetting hos oss?

Henviser til personvernet
Innvandrings- og integreringsministeren svarte nei på Ap-representantens spørsmål, og henviste til personvernet.

Det virker underlig å bruke personvern som argument for ikke å synliggjøre behovene til en gruppe.

– Norge foretar ikke noen systematisk registrering av funksjonsnedsettelser hos asylsøkere eller flyktninger […] Det måtte i så fall foreligge et klart formål og et særskilt behov for utlendings- og integreringsmyndighetene for å registrere og lagre denne typen informasjon.

Videre sa hun:

– Slik jeg vurderer det, har utlendings- og integreringsmyndighetene ikke behov for denne type personsensitive opplysninger om asylsøkere og flyktninger, og det er ikke noe formål som kan rettferdiggjøre innhenting og lagring av slik informasjon. Informasjon om funksjonsnedsettelse er å anse som personsensitive opplysninger i henhold til personopplysningsloven. Denne typen registrering og lagring vil da kunne være i strid med personopplysningsloven. Det at en person har en funksjonsnedsettelse av en eller annen art, er ikke noe som vedkommer utlendings- og integreringsmyndighetene i tilstrekkelig grad.

– Kartlegging er ekstremt viktig
Silje Vold, fagrådgiver for barns rettigheter i Plan Norge mener det er ekstremt viktig å få kartlagt

funksjonsstatus blant asylsøkere.

– Rett og slett fordi det handler om at funksjonsnedsatte asylsøkere skal få det tilbudet og de rettighetene de har krav på under asylprosessen. Og ikke minst handler det om å synliggjøre denne gruppen.

Vold sier videre at man er nødt til å se på dette og finne til en rimelig løsning.

– Uten at jeg er en juridisk ekspert på personvernsloven, så virker det underlig for meg å bruke personvernsargumentasjonen for å ikke synliggjøre behovene til en særskilt gruppe i en ekstra vanskelig situasjon.

Like rettigheter
Hennes kollega Lise Benedicte Grung er prosjektleder og faglig ansvarlig for en kartlegging i regi av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

– FFO har fått midler gjennom Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) for at vi gjennom et utvalg skal se på kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelse i norske mottak. Resultatet ventes til årsskiftet, og vi forventer en god og solid faglig diskusjon. Her vil det være muligheter til å utvikle viktig kunnskap til oppfølging for en gruppe med særskilte behov.

Å kartlegge ser også Grung på som viktig.

– Vi snakker om en gruppe som har de samme rettighetene til behandling og tilbud som andre borgere i Norge i samme situasjon, påpeker hun.

Uklart om tall
Utlendingsdirektoratet (UDI), som har ansvar for å behandle søknader om asyl og oppholdstillatelse, har

ingen eksakte tall over hvor mange funksjonshemmede flyktninger som kommer til Norge.

UDI samarbeider med Helsedirektoratet om å identifisere asylsøkere med oppfølgingsbehov, og jobber ifølge Kroken med en del tiltak for å bedre deres situasjon i mottak.

– Vår erfaring tilsier at det er få med alvorlige handikap, og at dette er et krevende felt ettersom få asylsøkere snakker om funksjonsnedsettelser, uttalte presserådgiver i UDI, John Olav Kroken, tildigere i år i et intervju med bladet Handikapnytt.