- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Under FNs toppmøte om migrasjon siste uke i september fikk norske myndigheter, representert ved statsminister Erna Solberg og innvandringsminister Sylvi Listhaug støtte i en internasjonal kampanje som Norge har ført, for å kunne sende grunnløse asylsøkere raskt tilbake til hjemlandet.
– Vi har fått anerkjennelse i FN for at landene er forpliktet til å ta imot sine egne borgere i retur. Vi hadde ønsket oss sterkere forpliktelser, men det står nå inn i en balansert tekst opp mot asylpolitikken, sier Erna Solberg til VGNett under sitt opphold i New York.
– Undergraver samfunnsordenen
Ifølge statsministeren undergraver mennesker uten lovlig opphold hele samfunnordenen, dersom man ikke utviser og returnerer systematisk.
– Jeg har vært veldig tydelig på retur i nesten alle mine internasjonale møter. Vi kan alltid diskutere hvor mange flyktninger vi skal ta imot, men det som virkelig er undergravende, er et økende antall mennesker som bor her med ulovlig opphold. De vil selge sin arbeidskraft billig, blir en del av den svarte økonomien og understøtter økonomisk kriminalitet. Om vi ikke klarer å returnere, blir det stadig mer vanskelig å håndtere en stor gruppe uten rettigheter, sier hun.
For mest mulig innstramning
Lederen i Antirasistisk senter hevder på sin side at regjeringen har reist til New York primært med en restriktiv agenda.
– Her har man kjempet for fortsatt rett til fengsling av asylsøkende barn, og for retur. Dette midt i en flyktningkrise som stadig pågår for fullt der ute, sier Berglund Steen til utrop.no.
Er retur av avviste asylsøkere legitimt?
– Selvsagt er det legitimt i utgangspunktet. Problemet i mange år nå har vært at mange av dem som får avslag på asylsøknaden av norske myndigheter, i henhold til retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktingar har behov for beskyttelse. Returneres skal de likevel, nær sagt koste hva det koste vil.
Lite fokus på flyktningene
Isolert sett er det samtidig positivt at statsministeren ikke ønsker å koble retur opp mot bistand, sier han videre.
– Likevel, i og med at man ikke vil gjøre enda mer galt, hjelper lite i en situasjon hvor man trenger stater som handler aktivt til flyktningenes fordel.
Hva tenker du er løsningen her?