Foto: Anna A. Oftedal / Privat
– Jeg tror det er viktig å huske på at «hvor man kommer fra» for noen kan være et veldig personlig spørsmål, sier Knudsen til Utrop.
I debattinnlegget “Norskhet med bismak” som er en del av boka “Norsk nok”, skriver forfatter Lisa Esohel Knudsen at “Hvor er du fra?” er et av flere spørsmål som preget barne- og ungdomsårene hennes. Hun beskriver at slike spørsmål bidro til en følelse av utenforskap.
“Spørsmålene var mindre vonde enn de stygge kommentarene og utestengingen, men det førte til en følelse av at jeg ikke hørte til her, rett og slett fordi jeg møtte på å mange som tvilte på at jeg gjorde det. Det ble jeg minnet på – hele tiden”, skriver forfatteren.
Knudsen er født og oppvokst i Bergen og har fortalt om grov rasistisk mobbing i et tidligere Utrop-intervju.
Etter å ha fått kommentarer som “Svidd”, “Ape” og “Du hører ikke til her” slengt etter seg gjennom flere år, forsterket spørsmålet “Hvor er du fra?” følelsen av at hun ikke hørte til i Norge.
– Ikke slik at jeg “er” derfra
– Ikke alle ønsker å fortelle helt fremmede at de har foreldre fra forskjellige land, eller at de er adoptert fra utlandet. For noen er det heller ikke så relevant for deres identitet, sier Knudsen til Utrop.
Knudsen har en etnisk norsk mor og en far fra Nigeria.
– Ja, jeg har en far fra Nigeria. Men jeg har aldri vært der og jeg snakker ikke språket. Selv om jeg føler en tilhørighet gjennom min far, så er det ikke slik at jeg «er» derfra. Spør heller folk hvor dialekten deres er fra eller hvor de føler tilhørighet, sier forfatteren.
Vil ikke at folk skal anta noe om han
En annen av skribentene i “Norsk nok”-boka, samfunnsdebattanten Jack Chen, tar derimot spørsmålet som et tegn på at noen vil bli bedre kjent med han.
I kontrast til Knudsen, føler Chen seg mer utenfor dersom folk unngår å stille ham spørsmål om hans etniske opphav, fordi de antar at han blir såra.
– Jeg ville følt meg utenfor om folk ikke ville stille meg spørsmål på grunn av hudfargen min. Du antar at jeg vil bli såra, bare ved å se på hudfargen min, sier han til Utrop.
Chen beskriver en slik antakelse, som å plassere ham stereotypisk.
– Da kan vi bare glemme kritisk journalistikk, og muligheten til å bli kjent med hverandre
I debattinnlegget “Spør meg gjerne hvor jeg kommer fra!” skriver samfunnsdebattanten:
“For det er ikke nødvendigvis bra om vi slår ned på vår egen nysgjerrighet i frykt for å såre noen. Da spøker det for et samfunn hvor det blir vanskeligere å bli genuint kjent med hverandre.”
Videre skriver han at han ikke alltid ønsker å svare på slike spørsmål, men at han heller vil si ifra om dette selv. Chen foretrekker å sette sine egne grenser, enn at andre setter grensene for ham.
– Spørsmål står ved kjernen av hvordan vi samhandler med andre. Skal vi virkelig begynne å begrense hva vi stiller av spørsmål, fordi det har en sjanse til å såre?, spør han og svarer:
– Da kan vi bare glemme kritisk journalistikk, og muligheten til å bli kjent med hverandre på et dypere plan. Fordi de eneste spørsmålene som har null sjanse på å såre noen er de mest overfladiske.
Les også: – Jeg måtte være snillere enn alle andre
