Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Da han var 24 år gammel, kom Mar Gueye til Norge. Det var mot slutten av 1990. Han kom via Frankrike, takket være en stipendordning. Fra fødelandet Senegal hadde han toårige jusstudier, og på knapt åtte måneder klarte han å lære seg norsk, bestå Bergenstesten og få studieplass ved en norsk høyskole.
– Som jusstudent hadde lyst til å lære meg mer økonomi. Det var ikke mulig å endre studievalg i Frankrike, men jeg fikk en unik mulighet i Norge til å bytte utdanning og reiste til Bø i Telemark for å starte studier i organisasjon og ledelse ved økonomi- og administrasjonslinjen ved Høgskolen i Telemark.
Gueye beholdt sin studieplass og fikk mulighet til å fullføre det tredje året jusstudier ved Panthéon-universitetet i Paris mens han holdt på med sine nye studier i Bø.
Det føles som om man møter en stor vegg der ute, og at det ikke finnes vilje til å ta oss jurister utenfra inn i varmen.
– Jeg fullførte både juss og økonomi-studier i Frankrike og Norge i løpet av studieåret 1991-92. Det ble likevel veldig tungt, slik at jeg årene etter valgte kun å konsentrere meg om studiene i Norge. I 1999 fikk jeg endelig tid til å fullføre fransk juridikum og avsluttet embetseksamen i Frankrike med spesialisering i skatte- og forretningsrett.
Fransk rettstolk
Gueye har i mellomtiden hatt ulike administrative lederstillinger i norske bedrifter. Det passet til hans bakgrunn innen økonomi og administrasjon. Men i 2012 bestemte han seg for å begynne ny karriere med jusrelaterte fag i Norge.
Han hadde i mellomtiden jobbet i norske rettsinstanser som godkjent rettstolk.
– Ofte gikk jeg fra disse oppdragene med en følelse av at enkelte saker lett kunne fått en mye bedre løsning i rettssystemet for både saksøkte og saksøker hvis det ikke hadde vært for kulturelle misforståelser.
Med utgangspunkt i sitt franske juridikum søkte Gueye om å bli autorisert som advokatfullmektig, og fikk kort tid etter bekreftelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i Norge om at han oppfyller utdannelsesvilkårene, jf. domstolloven § 220, jf. 223.
Gikk tilbake til studiene
Gueye, som nå var blitt eldre og familiefar, valgte uansett å gå tilbake til studiebenken for å ta studieemner på masternivå i norsk juridikum.
– I løpet av de siste årene fikk jeg med meg 95 studiepoeng (tilsvarer godt og vel tre semesters fulltids studium, red. anm) fra Det juridiske fakultetet, bl.a. i masteremner på arbeidsrett, utlendingsrett, skatterett, barnerett og selskapsrett. I ett år jobbet jeg også som juridisk utreder i et norsk advokatfirma.
I april 2015 søkte Gueye Tilsynsrådet om autorisasjon for å jobbe som rettshjelper (se faktaboks) i Norge etter domstolloven § 218. andre ledd nr. 1.
– Søknaden ble avslått. Jeg var ikke enig med Tilsynsrådet og ba om at saken skulle legges frem til vurdering i neste styremøte i november 2015.
Rådets sekretariat ringte dagen etter og ba om ny frist for å vurdere saken på nytt, noe Gueye sa ja til, under forutsetning at det skulle bli gjort innen slutten av året.
Saken ble imidlertid stilt i bero fram til februar 2016 fordi saksbehandleren valgte å sende et spørsmål om lovforståelse til Justis- og beredskapsdepartementet, personer med juridisk utdannelse fra EU/EØS-området har adgang til å være rettshjelper, jf. Domstolloven § 218, andre ledd nr 1.
Gueye mener spørsmålet burde vært stilt annerledes, siden det gjaldt adgang for norsk borger som han er, med juridisk utdannelse fra EU/EØS.
– Tilsynsrådet hadde likevel endret sin vurdering i spørsmålet sendt til Justis- og Beredskapsdepartement da de konkluderte med at de kunne registrere meg som rettshjelper under forutsetning av at jeg besto egnethetsprøven (se faktaboks).
Har nok dokumentasjon
Avslaget er begrunnet i at det mangler dokumentasjon på at Gueye har tilstrekkelig kunnskap i norsk juridikum for å kunne yte rettshjelp i Norge. Det bestrider han, da han på det tidspunktet hadde dokumentert 95 studiepoeng i norsk juridikum på masternivå. I tillegg viser han til dokumentasjon i form av en arbeidsattest som viser erfaring som jurist i et norsk advokatfirma.
Tilsynsrådet står imidlertid på sitt og mener at Gueye må ta egnethetsprøven. Gueye bestrider denne beslutningen fordi hensikten bak artikkel 14 i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv er å åpne mulighet for å utøve yrket i vertsstaten. Han selv kjenner ikke til noen tilfeller der det har vært krevd egnethetsprøve for å bli rettshjelper. Det er rett og slett ikke vanlig å kreve egnethetsprøve for å bli rettshjelper i Norge, og det finnes heller ikke noen klar lovhjemmel for det, mener han.
– Ofte føles det som om man møter en stor vegg der ute, og at det ikke finnes vilje til å ta oss jurister utenfra inn i varmen, og vise vår kompetanse. Jeg har et EU-direktiv på min side, som garanterer min fulle rett til å utøve juss i dette landet.
Gueye påpeker også at da Justisdepartementet setter spørsmålstegn ved Tilsynsrådets lovforståelse. Justisdepartementet skriver i et brev til Tilsynsrådet at Advokatforskriftens paragraf 9-3 kun gjelder advokatbevilling og ikke rettshjelper, som er det Gueye har søkt om å bli kjent som.
Jobb man har krav på
Gueye har vært i kontakt med flere firmaer om jobb som advokatfullmektig. Med en alder på nærmere 50, og fransk embetseksamen, stiller han ikke i første rekke som kandidat. Enn så lenge må Gueye spe på inntekten med å jobbe som rettstolk, eller ta andre oppdrag som ikke krever formell klarering som jurist.
– For meg er det helt ok å jobbe med dette. Rettstolkshonoraret er vel fire femtedeler av et advokathonorar, og det er ikke så verst. Men det er jo noe helt annet å jobbe med det du virkelig er kvalifisert for. Ofte får jeg høre på hvorfor jeg “ikke bare kan jobbe i Frankrike?”. Jeg er jo norsk statsborger, og har kompetanse for å utøve jus i Norge.
– Konservative holdninger
Gueye mener jussen i Norge er preget av fastlåste holdninger og lite vilje til å ta imot nye impulser.
– Jeg har søkt jobb som fullmektig i mange advokatfirmaer og har nesten aldri fått svar, bortsett fra en velkjent advokat i Oslo som sendte meg et sympatisk avslagsbrev om jobb som fullmektig.
Han siterer brevet:
”Jeg mener du kan bli en meget god advokat og jeg har av hele mitt hjerte lyst til å bygge deg opp som et fremtidig emne innen barnevern og strafferett… Det er ingen tvil om at det er kontroversielt å satse på deg som advokatfullmektig, med fransk juridikum og en alder over gjennomsnittet for fullmektiger. Men det skremmer ikke meg. Jeg ser på intellekt og personlighetspotensialet i mine vurdering. Mitt problem er imidlertidig at ikke har et styre som ser det jeg ser. Dette gjør at jeg ikke kan igangsette ansettelse av deg slik jeg håpet…”
– Har ikke Tilsynsrådet rett når de påpeker at du må ta prøven?
– Jeg er i prinsipp enig med både Tilsynsrådet og Justis- og beredskapsdepartement i at det er hensiktsmessig å verifisere om kandidaten har tilstrekkelig kunnskap i norsk juridikum og språk for å kunne jobbe som rettshjelper i Norge. Jeg mener dette vilkåret fra min side er oppfylt med allerede fremlagte dokumentasjoner som viser bestått 95 studiepoeng i masteremner på norsk ved det juridiske fakultetet. Jeg mener artikkel 14 i yrkeskvalifikasjonsdirektivet (direktiv 2005/36/EF) må vurderes skjønnsmessig, men det skal ikke gå utover det som er nødvendig for å oppnå det tilsiktede mål med regulering. Å fremstille meg for egnethetsprøven synes jeg er unødvendig, skriver Gueye i en presisering til Utrop.
Han utdyper videre:
– Tilsynsrådet mener fortsatt at jeg må ta egnethetsprøven, og jeg forventer at de stadfester sitt krav i et vedtak, i stedet for å sjekke med Det juridiske fakultetet om jeg kan ta prøven. Jeg har bedt om saken legges frem i rådet neste styremøte, og ikke at de skal ta kontakt med det juridiske fakultetet for å sjekke om jeg kan fremstille meg for egnethetsprøven. Om jeg må så går jeg gjerne hele veien til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med min sak, sier han selvsikkert.
Står på sitt
Hege Bjølseth, direktør i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, opplyser at man fra rådet ba om en tilbakemelding fra Det juridiske fakultet i Oslo, hva gjelder fremstilling for egnethetsprøven.
Videre viser hun til et brev sendt 5. februar til Justis- og beredskapsdepartementet, knyttet til lovforståelsen i saken.
– Her har vi redegjort for sakens faktum, og denne beskrivelsen er etter vår oppfatning fortsatt korrekt.
Utrop har fått se brevet. Tilsynsrådet skriver der at de mener rettshjelperyrket er å anse som lovregulert.
– Etter Tilsynsrådets sekratariats sin oppfatning vil en ha anledning til å kreve en egnethetsprøve eller en prøveperiode på høyst tre år når utdanningen som vedkommende har, avviker vesentlig fra den som omfattes av det diplomet som kreves av vertsstaten. Søkers utdannelse, fransk juridikum, avviker vesentlig fra de fagområder som omfattes av norsk juridikum. Søker har i dette tilfellet også noe juridisk utdannelse fra Norge, samt juridisk arbeidserfaring i Norge, men sekretariatet kan vanskelig se at dette kan likestilles med fullført norsk juridikum, og anser det uansett ikke som tilstrekkelig kunnskap i norsk rett før han eventuelt innvilges en retthjelpstillatelse.
Tilsynsrådet opplyser i en epost til Utrop at de har fått svar fra Det juridiske fakultet i Oslo der det slås fast at Mar Gueye kan fremstille seg for egnethetsprøven.
Hva sier Justisdepartementet?
Ifølge uttalelse sendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til Tilsynsrådet, er rettshjelper et lovregulert yrke i Norge.
I henhold til yrkeskvalifikasjonsdirektivet er “rettshjelper” meldt inn til Europakommisjonens database som et av flere regulerte yrke i Norge. Departementet viser også til artikkel 14 i yrkesdirektivet som åpner for at vertsstaten kan pålegge søkeren å avlegge en egnethetsprøve for å avgjøre søkeren evne til å utøve et lovregulert yrke. Gode grunner kan tale for at tilsvarende krav om bestått egnethetsprøve stilles for utenlandske jurister som søker om tillatelse til å være rettshjelper i Norge.
Fakta:
Rettshjelper
En rettshjelper har ifølge Wikipedia tillatelse til å drive juridisk rådgivning og bistand gitt av Tilsynet for advokatvirksomhet i henhold til domstolsloven § 218 2. ledd. Hovedforskjellen mellom advokat og rettshjelper er at rettshjelperen må ha tillatelse fra domstolen dersom rettshjelperen skal føre sak for sin klient ved domstolene (prosessfullmektig).
Egnethetsprøven
Det juridiske fakultet avholder egnethetsprøve for advokater fra EØS-land som ønsker norsk advokatbevilgning. Det skjer 1. september og 1. mars.
- Prøven koster 12.000 kroner
- Prøven skal bestå av en åtte timers skriftlig prøve og en muntlig prøve
- Prøven skal være på norsk og skal prøve kandidatens kunnskaper i norsk. Prøven kan likevel besvares på dansk eller svensk
- Prøven skal omfatte sentrale områder innen privat og offentlig rett, samt rettskildelære, advokatetiske- og advokatrettslige regler. Kandidaten skal dokumentere en innsikt i norsk rettskildelære og norsk rett som gjør ham skikket til å løse rettsspørsmål og representere klienter på en forsvarlig måte
- Muntlig eksamen skal være mer omfattende enn det som er vanlig ved juridisk embetseksamen, men skal likevel ikke vare over to timer. Kandidater som ikke består den muntlige delen har ikke bestått prøven
Kilde: Det juridiske fakultet, UiO
