Foto: nkvts.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Stigma og kunnskapsmangel utgjør for mange en barriere mot å søke helsehjelp. Det kan denne ordningen avhjelpe, sier forskningsleder Synne Stensland ved NKVTS via en pressemelding.
Hver nyankomne flyktningfamilie eller enslige flyktning kontaktes av en kontaktperson fra kommunen så raskt som mulig etter ankomst, akuttinnkvartering eller bosetting.
Kontaktpersonen kartlegger hjelpebehov og bistår flyktningene slik at de over tid eksempelvis får den helsehjelpen de trenger, rask tilgang til skole eller barnehage, og mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.
Vil lette nyetablering
En slik koordinerende flyktninglos vil også kunne samarbeide med flyktninglosen i nabokommunene, hvilket kan bidra til utveksling av kompetanse, erfaring og innovasjon i tjenestene.
– På denne måten trenger hver familie eller enslige flyktning bare å forholde seg til én kontaktperson, gitt at det er tett dialog mellom kontaktpersoner, los og helse- og omsorgstjenestene i kommunen.
Forskningslederen forteller at det i mottaks- og nyetableringsfasen kan være særlig vanskelig for flyktninger å orientere seg og forstå hvem som kan tilby hjelp. Personer med økt risiko for psykososiale vansker har ofte størst problemer med å orientere seg i nye systemer og be om hjelp ved behov.
– Prinsippet om proaktiv kontakt i møte med rammede er basert på kunnskap om at de som trenger hjelpen mest, ofte ikke har kapasitet til selv å be om hjelp.
