Foto: Tora Hope/Unge funksjonshemmede
– Hatprat kan ramme alle. Neste gang kan det være du som blir utsatt. Rett medisin er derfor å reagere som et solidarisk kollektiv. Svaret vårt må være å si at «dette er ikke greit» og «vi er solidariske med deg», altså med offeret. Handler vi som et kollektiv, blir svaret vårt desto mer kraftfullt.
Det sier Menno Ettema ved ungdomsavdelingen til Europarådets direktorat for demokratisk medborgerskap og deltakelse (Directorate of Democratic Citizenship and Participation). Han er koordinator for Europarådets kampanje mot hatprat – No Hate Speech Movement. Det betyr at han har ansvar for å støtte de nasjonale kampanjene, organisere arrangementer på europeisk nivå og jobbe overfor de andre direktoratene og komiteene i Europarådet for å fremme arbeidet mot hatprat.
Kampanje for ungdom
Utrop møtte Ettema på konferansen mot hatprat, som fant sted fredag 14. oktober på Sentralen i Oslo. Dit kom både statsminister Erna Solberg og statsråd Solveig Horne, og Samsaya og Razika underholdt. Konferansen ble arrangert av den norske Stopp hatprat-kampanjen, som er én av de over 40 nasjonale kampanjene i Europa (og nå nylig også i Canada og Mexico).
Ettema understreker at No Hate Speech Movement er en kampanje for og med ungdom. Generelt ønsker han seg at unge blir mer målrettet når de møter hatprat.
– Ungdom må tenke at det er mulig å gjøre noe. Og det man kan gjøre, er for eksempel å poste mot-ytringer. Når du møter hatprat, enten rettet mot deg selv eller andre, bør du forklare hvorfor dette er hatprat og på hvilken måte det skader den som er målskiven for de hatefulle ytringene.
Den nederlandske koordinatoren ønsker seg en kampanje der vi alle utfordrer hverandre på hva hatprat er og hvordan hatet kan møtes. Men det bør også være en kampanje der vi stiller hverandre kritiske spørsmål, har det gøy og – han understreker det igjen – der handler vi som et kollektiv og sivilsamfunnet kommer sterkere på banen.
Menneskerettigheter på nett
Men kampanje-koordinatoren vil ikke bare ansvarliggjøre oss vanlige nettbrukere. Han mener at diskusjonen om Internet governance, altså hvordan statlige myndigheter skal forholde seg til det som skjer på nettet, må løftes til å omfatte menneskerettigheter og ungdomsperspektivet.
Fenomenet Internet governance har en lang historie, forteller han.
– Helt siden nettets barndom har regjeringene vært i dialog med internettselskaper for å diskutere og bli enige om hvordan dette åpne, fri offentlige rommet der informasjon skapes og deles, skal forvaltes.
– Myndighetene i mange land arbeider allerede med internettselskapene for å se på løsninger. Mitt ståsted som koordinator for kampanjen er at menneskerettigheter må bli en del av denne diskusjonen i større grad.
Menneskerettigheter på nett har kommet på myndighetenes radar særlig pga alvorlige temaer som barnepornografi, terrorisme osv, forklarer Ettema.
– Myndighetene er klar over utfordringene som ligger i at vi har et Internett der informasjon flyter mer eller mindre uhindret over landegrensene. Likevel vil jeg si at denne diskusjonen er helt i startfasen, sier han.
Tyskland i front
– Facebook (og andre store aktører) har etablert et nettverk av anerkjente «flaggere», altså personer som følger med på debatter på sosiale medier og rapporterer hatprat. Dette er personer som snakker tysk og kjenner den tyske politiske konteksten. Det gjør det lettere for dem å avgjøre hva som kan regnes som hatprat. Dette er en tilnærming jeg har tro på. Personene som deltar i dette er organisert i nettverk, og jobber ikke nødvendigvis direkte for Facebook. Det tiltaket betyr, er at Facebook tar relevant kunnskap om nasjonalkunnskap på alvor og bruker den til bedre moderering.
– Det er noe nytt at Facebook tar dette så på alvor, og kanskje litt overraskende. Det har vært en utbredt oppfatning at Facebook er nokså immune mot press utenfra og bare gjør noe hvis de opplever at det skader forretningene deres.
– Ja, men jeg tror problemet med hatprat faktisk skader forretningene deres. Den økonomiske siden er nettopp en inngang til å ta tak i utfordringene med hat på nettet.
Det hører med til historien at den tyske regjeringen har lagt press på Facebook for å fjerne hatprat. Men en slik tilnærming har en innebygd fare, mener Ettema:
– Facebook og lignende selskaper bør ikke gjøres til overdommere for hva som skal regnes som hatprat, hva som skal fjernes og slås ned på osv. Her er vi fremdeles langt fra å komme i mål når det gjelder å få til gode fremgangsmåter på nasjonalt nivå, gode avtaler mellom myndighetene i de ulike landene og internettselskapene osv.
I Tyskland har diskusjonen nettopp gått på i hvilken grad Facebook er nødt til å forholde seg til nasjonalt lovverk. I et land som USA har Facebook til nå argumentert med at de er et privat selskap som selv kan bestemme hva de tillater på sine plattformer. I USA er dessuten lovgivningen mye strengere når det gjelder å beskytte ytringsfriheten.
På den annen side er det en utfordring når regjeringer og andre myndigheter bruker «hatprat» som en unnskyldning for sensur, mener Ettema.
– Vi må støtte internettselskaper og andre aktører som forsvarer ytringsfriheten mot forsøk på sensur fra myndighetenes side. Ytringsfriheten er helt grunnleggende, og en viktig del av diskusjonen om hatprat.
Ser fremover
Kampanjen startet i 2014 på europeisk nivå og varer til 2017. Den har spredt seg til 43 land, inkludert flere land utenfor Europa som Canada og Mexico. Ettema er opptatt av at kampanjen mot hatprat ser fremover og har konkrete mål.
– Vi har lyktes godt med å sette hatprat på agendaen og heve bevisstheten blant unge om hva hatprat. Neste steg er å handle mot hatprat. Det å spre kunnskap om hva hatprat er, har gjort det lettere for unge å vite når og hvordan de skal rapportere. Men rapporteringen må følges opp. Dette er helt avgjørende.
For eksempel er retningslinjene for brukerne til Facebook fremdeles uklare. Det gjør at unge mister motivasjonen for å rapportere hatprat. De tenker at det ikke nytter uansett. Vi trenger langt mer åpenhet fra de store nett-aktørene på dette punktet.
