– Viktig med kompetanse og tillit

Av
Claudio Castello
-
Å være sårbar psykisk i et annet land etter flukt eller utvandring kan by på ekstra belastninger, og ofte blir man overlatt til seg selv (Foto: Illustrasjon).
Foto: David Shankbone
Stadig flere nyankomne flyktninger krever mer av det psykiske helsetilbudet. – Vi må ta tak i denne situasjonen, er tonen fra IHSGs Tayyab Choudry.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

 

Det å miste kjente omgivelser, befinne seg i et land med manglende sosialt nettverk og nedgang i økonomisk status kan føre til post-traumatisk stressreaksjon eller sterke depresjoner.

Fjorårets flyktningbølge har også hatt konsekvenser for helsesektoren, og at det haster med å få i gang strategier som kan ta tak i denne svært sårbare gruppens situasjon. En studie gjort av forsker Birgit Lie ved Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus blant bosniske og kosovoalbanske flyktninger viser at få fikk hjelp med sine problemer.

– Helsevensenet står overfor store utfordringer når flyktningene er så mange. Det er viktig at flyktningene så fort som mulig kommer inn i det ordinære fastlegeapparatet, sier hun til forskning.no.

Tayyab Choudri, leder i IHSG, hevder et ekstra krafttak for flyktninger og migranter innenfor psykisk helse blir nødvendig i tiden fremover.
Foto : Ola Gjethammer

Satsing på de sårbare
Leder i Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG), Tayyab Choudry, ser helt klart et større behov for fokus på minoritetshelse innenfor psykologi og psykiatri.

– For oss i IHSG har dette egentlig vært et tema lenge. Flere har blitt oppmerksomme på det som følge av flyktningstrømmen den siste tiden. Vi har i mange år etter beste evne prøvd å bidra til åpenhet rundt menneskene som dette gjelder.

Han mener at man særlig innenfor traumepsykiatrien vil se mange med flyktning- og migrantbakgrunn.

– Nyankomne flyktninger oppsøker ofte lege eller psykolog, noe som har å gjøre med at denne gruppen er ekstra sårbar.

– Bygg på tilliten
– Gjør man nok i helsevesenet for å tak i flyktningers og migranters psykiske helse?

– Vi ser blant annet at en ny handlingsplan kom ut i fjor høst, som er et steg på veien. Likevel ser vi at det er en jobb å gjøre når det gjelder en gruppe med så spesielle behov. Vi trenger ekstra fokus på blant annet språk, tillits- og relasjonsbygging og kultursensitivitet.

Kompetansebygging på dette feltet ser han på som svært viktig.

– Her handler det om å ta imot mennesker som kommer til Norge på en verdig måte. Det trengs psykososial hjelp og veiledning. Og når man gjør det ekstra arbeidet, vil man se at maktesløsheten som denne gruppen føer, snus til en positiv oppelvelse av det norske helseapparatet.

 

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER