Helse må få større plass i introduksjonsprogrammet

– Det viktigste jeg tenker å ta med meg i integreringsløpet er jo at vi må fornye hele introduksjonsordningen, det to-årige løpet som flyktninger skal gjennom. Helse og forebyggende arbeid rundt helse må få større plass i introduksjonsordningen, sier Mudassar Kapur, som er stortingspolitiker for Høyre.

Etter å ha reist rundt i Norge ser han at det ikke er en like systematisk tilnærming til helse som det er til norskopplæring, jobbsøking og bolig. Hans oppfatning er at det er ganske tilfeldig hvor mye fokus man har på helse i introduksjonsprogrammene rundt om i kommunene. Nå vil han ha dette inn i Høyres program og håper at dette kan bli en del av Høyres politikk. Dette sier han i forbindelse med et seminar om diabetes blant innvandrere på Stortinget tirsdag 18. oktober, som Høyre og Diabetesforbundet inviterte til. 

På seminaret kom det frem at det er høy forekomst av diabetes blant innvandrere, spesielt blant minoritetskvinnene. Kvinner fra sørasiatiske land er mest utsatt. 25 prosent av kvinnene fra Sri Lanka og Pakistan har diabetes, mot tre prosent av etnisk norske kvinner, viser en studie utført av Anne Karen Jenum, professor ved allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Kapur ønsker også større fokus på helse i områdesatsningene, deriblant Groddalssatsingen. Tanken bak områdesatsingene er å løfte områder med sosiale utfordringer knyttet til lav utdanning og lav arbeidsdeltakelse, og gjennom dette bedre leve- og boforhold. 

Oppfølging er viktig

Professor ved allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO) og bydelsoverlege på Romsås Anne Karen Jenum støtter Kapur i at kommunene bør sette helse på dagsordenen tidlig i integreringsprosessen. 

– Det er en gyllen anledning til å gi nyttig informasjon. Når kvinnene kommer til Norge, har de ofte mye å bearbeide, og kan ha sorg over det de har forlatt. Det er et kaldt og nytt klima. Det er god tilgang til mat som er “status”. Denne maten er billig i Norge, og mange legger mye på seg den første tiden etter ankomst. Mange er inaktive, og mat er sosialt og kan dempe stress. Dessuten kommer noen fra forhold hvor de har jobbet mye fysisk, sier Jenum.

Hun mener konkret undervisning om sukkermengde og innhold i mat og faren for diabetes ved innvandring til Norge er viktig.

– Hvis mottaksapparatet skal kunne bidra til bedre helse, krever det mer enn bare å si at helse er viktig eller ta en helseundersøkelse. Det er praktisk nyttig informasjon og oppfølgning som er det viktigste, fremhever professoren.

Hun påpeker at å sitte passivt på mottak uten fysisk aktivitet er veldig ugunstig for helsen og at tiltak slik som organiserte turtilbud og gode opplevelser knyttet til dette er fornuftig og en fin integreringsarena.

– En tidlig innsats for å forhindre livsstilssykdommer er helt avgjørende for at nye innbyggere ikke faller utenfor. Det finnes ingen enkle løsninger, men vi har vist at forebygging nytter, sier Jenum.

– Men hvordan helse kan føres inn i introduksjonsprogrammet og hvor konkret det blir, er avgjørende for hva resultatene vil bli, sier Jenum.

Hun mener at kommunene burde samarbeide godt med frivillige organisasjoner slik som Diabetesforbundet for å forebygge diabetes.

Mindre effekt av livsstilsendringer

Kåre Birkeland, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), sier Norge ikke har et godt diabetesregister og at dette er noe politikere kan gjøre noe med. Allikevel vet man at det er flere med minoritetsbakgrunn som har diabetes.

– Det er to-tre ganger flere med innvandrerebakgrunn som har diabetes enn den norske befolkningen, sier professoren.

Til tross for at man vet hvordan man skal forebygge diabetes, ser man også at sørasiater har mindre effekt av forebygging, uten at det er noe svar på hvorfor det er slik.

Ifølge professor Anne Karen Jenum viser et EU-prosjekt at det er mindre effekt ved livsstilendringer hos personer med minoritetsbakgrunn enn hos den etniske europeiske befolkningen.  

Lege og samfunnsdebattant Wasim Zahid mener livsstilendringer er utfordrende for minoritetskvinnene. Som eksempel brukte han en “den pakistanske kvinnen”. Det typiske er at de er lettere overvektige, hjemmeværende og lite deltakende i arbeidslivet. Han mener kulturelle aspekter slik som fromhet, ære, kollektivisme og idealet om “den selvoppofrende kvinnen” kan ha betydning for helsen og påvirke kvinnenes helse negativt.