Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Førstegenerasjons innvandrerkvinner som henter ektemenn i opprinnelseslandet, har en merkbart lavere sjanse for å være i jobb ti år seinere. Sannsynligheten reduseres med omtrent 40 prosent, sier sosiolog Ferdinand Mohn, som nylig fullførte en doktorgrad ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, i et intervju med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Å hente ektefelle fra opprinnelseslandet er spesielt vanlig blant innvandrere med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia, men også blant en del andre nasjonaliteter.
Mohn har sammenliknet dem som henter ektefelle med dem som gifter seg med en fra samme land bosatt i Norge. Tallene omfatter alle innvandrere og barn av innvandrere fra ikke-vestlige land, totalt nesten 280.000 personer. De er hentet fra inntektsregistre i perioden 1993 til 2010.
Stor kjønnsforskjell
Kjønnsforskjellen er stor. For menn har det å hente ektefelle liten betydning for karrieren. For kvinner innebærer det derimot en stor forskjell. Forskjellen ses både i kvinnenes deltakelse i arbeidslivet og i inntekten.
– I gjennomsnitt opplever innvandrere som gifter seg med en fra samme land at inntekten stagnerer etter ekteskapsinngåelse. Blant kvinner har den også en tendens til å synke. Og den synker klart mest blant de kvinnene som henter ektefelle, rundt ti prosent mer, sier Mohn.
Viktig å se på årsakene
Sana Khan, som jobber med nettverking blant norsk-pakistanere og utdanningsprosjekter i familieopprinnelseslandet, sier det første som slår henne etter å ha lest statistikken, er at det ligger en del andre årsaker bak, som også forskeren nevner helt til sist i artikkelen, men ikke utdyper.
– Disse kvinnene kan være anderledes i utgangspunktet. Hvor høy utdanning har de? Hvor høy utdanning hadde deres foreldre? Hva er deres sosioøkonomiske bakgrunn? Hvor integrert er de i det norske samfunnet?
Khan viser til at det er en statistisk signifikant sammenheng mellom hvor høyt utdannede foreldre man har, og hvor høyt utdannet og karriereorientert man selv blir.
– Forskeren skriver noe om disse kvinnenes lave alder når de gifter seg. Det er mulig de ikke har formet personlighet enda, og at de få barn i ung alder og faller ut av samfunnet.
Fokus på kjønnsrollene
Samfunnsdebattant og talsmann for Senter for Sekulær Integrering (SSI), Shakeel Rehman, mener dette handler også om gammeldagse og konservative kjønnsrolleoppfatninger.
– Det betyr at menn som kommer fra et annet land gjennom giftermål, har mer konservative holdninger enn menn som har vokst opp her siden yrkesdeltakelsen dermed reduseres med ca 40 prosent for kvinnene som henter ektefeller.
Rehman mener dette bør være et kontinuerlig innsatsområde i integreringspolitikken å tilpasse kjønnsrolleforståelsen slik at vi kan få bukt med slik diskriminering av kvinner.
– Vi er nødt til å ta tak i denne situasjonen, ved å involvere både kvinner og menn som er i henteekteskap aktivt. For det er de som selv må sørge for endringer i egen hverdag.
Som samfunn bør vi både tilrettelegge og stille krav, mener han.
– Kvinnene bør få lettere adgang til formelle og uformelle sosiale nettverk utenfor storfamilien. Det gjelder særlig i tilfeller der det er kvinnen som hentes til Norge og dermed kan risikere å bli isolert fra storsamfunnet. Tilretteleggelse til jobbdeltakelse er svært viktig. Vi må også stille krav til mennene og vise våre forventninger, siden de sitter med definisjonsmakten i familien, men det må skje på en inkluderende måte. Når familier får adgang til sosial mobilitet og økt inntekt, er dette ofte inngangsporten ut av gammeldagse og konservative kjønnsrolleoppfatninger, sier Rehman.
