Foto: flickr.com
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
For kommunene er problemet at de ikke får flyktningene de har forberedt seg på å bosette, fordi det kommer for få til landet.
– Når kommunene opptrer 100 prosent i tråd med bestillingen, og det blir en sprekk i tid, synes jeg det bør være automatikk i at staten kompenserer kommunene for den sprekken, sier Namsos-ordfører Arnhild Holstad til Dagbladet.
Kommunen skulle egentlig bosette 13 enslige mindreårige flyktninger i år og 25 neste år. Så langt har de ikke fått en eneste en, og signalet er at de de to neste årene kan vente seg 14 istedet for de 38 de først ble forespeilet.
Nødt til å omplassere
Fem av de ansatte som skulle jobbe med flyktninger er det ikke lenger behov for – og kommunen har vært nødt tl å omplassere dem til andre stillinger.
Holstad tror flere kommuner vil kvie seg for å ta imot flyktninger neste gang staten spør.
– Jeg har full forståelse for at dette med prognoser er kjempevanskelig, men når det er blitt ropt “ulv”, hele kommune-Norge stiller opp på en storstilt dugnad, og du opplever å sitte igjen med ei ekstra-regning, blir det mye vanskeligere å stille opp neste gang. Jeg tror ikke det er mange kommuner som opplever at de har fet økonomi, og kan gå inn i milliontap som dette.
Kompensasjon?
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) eller andre i politisk ledelse i justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å si om en kompensasjon til kommunene kan være aktuelt eller ikke.
– Ettersom vi har skriftlige spørsmål vi ønsker å besvare, forholder vi oss til det først, før vi kommenterer dette videre, skriver Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen i en epost til Dagbladet.
