Foto: Xueqi Pang
- Amazing Grace - 05.05.2017
- Å være tolk på overtid - 30.11.2016
- Den evig unge kunstneren - 24.10.2016
– Da jeg var fire, begynte faren min på obligatorisk norskkurs. Der møtte han Gheoghe Costin, en brytetrener. Han spurte faren min om han hadde noen barn som ville begynne på laget hans. “Fem døtre”, svarte faren min. Tre av oss begynte, men to sluttet fordi de ville prioritere venner og det sosiale. Bare jeg fortsatte, og Costin er fortsatt min trener i dag.
Mors utfordring
Bullen husker hvordan foreldrene hennes truet henne til å slutte med bryting da hun var yngre. Hennes skolekarakterer var ikke bra på den tiden og moren ga henne et ultimatum. Enten måtte hun forbedre karakterene hennes, eller så fikk hun ikke tillatelse å fortsette med idretten. Så en fast bestemt Bullen tok beslutning om å ta utdanningen seriøst. Og siden da har skolen vært hennes første prioritet.
Senere da Bullen ønsket å søke skoleplass på Wang videgående skole, et toppidrettsgymnas, ga moren henne en ny betingelse. Hun måtte vinne en medalje i et europeisk mesterskap, ellers ville hun ikke gi henne lov å begynne på skolen.
Mamma trodde ikke at jeg skulle klare å vinne medalje.
– Mamma trodde ikke at jeg skulle klare å vinne medalje.
Men Grace Bullen vant. Nå har hun en bronsemedalje, bortgjemt i en tilfeldig boks, et eller annet sted i kjelleren.
Mistet venner
Når hun ser tilbake til barndommen, er det mange venner hun har mistet på grunn av sitt strenge treningskjema. Først måtte hun droppe sosiale aktiviteter med venner, og til slutt ble hun ikke lenger invitert på bursdagsfester fordi vennene hennes visste at hun ikke kunne komme.
– Jeg mistet mange venner, men det er en del av spillet. Du mister noe, og du får noe annet tilbake. Jeg har fått veldig mye gjennom bryting, og jeg er glad for det, sier 19-åringen.
Gjennom idretten har hun i tillegg lært disiplin og respekt for andre. Hun er takknemlig for alt sporten og treneren hennes Gheoghe Costin har gitt henne og angrer ikke på valget hun tok.
Ulikt sine to søstre som sluttet å praktisere bryting, fulgte Bullen lidenskapen. I dag har hun, blant annet, vunnet en gullmedalje i ungdoms-OL i Nanjing i sommer 2014 og en bronse i Europalekene 2015 i Baku.
Afrikanske røtter
Den unge utøveren er født i Eritrea, men anser seg selv fra Sør-Sudan. Hun er oppvokst i Norge og snakker med en svak Fredrikstad-dialekt. I søskenflokken har hun midtposisjonen mellom to eldre og to yngre søstre. I dag er moren og faren skilt. Mor jobber som hjelpepleier på et gamlehjem og faren studerer for å bli prest. Men til tross for at familien praktiserer kristendom, har hun ikke funnet ut av religion enda.
Bullen forteller om en drøm når vi kommer inn på emnet om hennes opprinnelse. Drømmen handler om å returnere til Afrika for å utforske bryting i hjemlandet, men hun innrømmer at hun er klar over fordelene hun hatt ved å vokse opp i Norge.
– Hadde jeg vokst opp i Afrika, hadde jeg aldri blitt bryter. Ingen diskusjon. Bryting er en mannssport, og i hjemlandet skal kvinner holde seg innenfor husets fire vegger og drive med matlaging og rengjøring. Familien min ville ha oppmuntret meg til å gå på skole og få en utdannelse. Men bryting? Aldri i livet, sier Bullen.
Søvnløse netter
I mai 2016 opplevde Bullen en stor nedtur. Etter en rekke tap gikk hun glipp av sjansen til å komme til OL i Rio. Istedenfor ble det søvnløse netter, tårer og skuffelse. Det aller vanskeligste var å føle at hun hadde skuffet familien, vennene og ikke minst, laget.
– Å være klar over hvor mye familien min, treneren min, lagkameratene og vennene mine hadde ofret for meg, var den verste følelsen. Å skuffe alle. For å ikke nevne sponsorene, sier bryteren.
Mediene gikk etter Bullen som sultne gribber. De ville vite alt om henne og hvorfor hun ikke klarte å kvalifisere seg til OL. Bullen, overraskende forståelsesfull, sier at hun setter pris på medienes interesse, til tross for at hun virker som en ganske så innadvendt. Bullen vet likevel når hun skal si ”ingen kommentar”, når hun blir spurt nærgående spørsmål.
For tiden har hun et friår, men har planer om å flytte til Sverige for å studere der neste år. Likevel er målet å komme seg til OL i Tokyo 2020.
”Bølla”
En normal uke for Bullen består av tretten treningsøkter, to økter med mentaltrening og én økt bestående av enkeltøvelser som sykling eller løping. Hun står opp 04:45, men er i stand til å sove hvor som helst og når som helst. Hun påstår at hun er lat, men vennene hennes kaller henne for ”Bølla” fordi hun er sterk og en vanskelig motstander å møte.
Hun rister på hodet når hun får spørsmålet om hun har andre interesser. Hun har ingen. Bullen prøvde seg på håndballbanen én gang, men syntes det var så kjedelig at hun sluttet samme dag. Etter hvert forteller hun at hun en gang strikket et helt pledd som skal være dobbelt så stort som kaffebordet vi sitter ved.
– Jeg besøkte en venn, og hun hadde en stor kurv full av garn. På den tiden slet jeg med en håndskade, en ødelagt sene, så den venstre tommelen min var helt nummen og stiv. Jeg begynte å strikke, og etter to uker var tommelen mye bedre. Strikking var som en form for rehabilitering, sier hun og ler. På hånden har hun et langt, synlig arr fra en operasjon.
Hennes neste stopp etter intervjuet med Utrop er TV2s studio i Nydalen. Der skal hun spille inn en episode av et kjendiskokkeprogram. Bullen sier at hun har kjempelyst til å vinne mot sin motstander, som også er en bryter. Hun er tydeligvis ikke den som spør etter veien, for hun fisker lynraskt opp opp iPhonen sin fra lomma og søker etter neste destinasjon. Bullen er ikke en gang oppmerksom når hun blir vist hvilken T-banelinje som går fortest. Likevel virker hun fokusert. Hun smiler når hun forlater oss, med begge hendene i lommene, og godt innpakket inn i et stort grønt skjerf.
Fakta:
Navn: Grace Jacob Bullen
Født: 7. februar 1997
Bryter for: Fredrikstad-klubben Atlas
Vektklasse: 58 kilo
