Foto: Billy Lindblom
Utlendinger uten tilknytning til Fastlands-Norge mister nå stemmeretten og muligheten til å sitte i lokalstyret på Svalbard.
Regjeringen besluttet fredag å endre forskriften om lokalstyrevalg og stiller nå krav om tre års botid i en norsk fastlandskommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen, skriver Svalbardposten.
Endringen trer i kraft umiddelbart og vil gjelde for lokalvalget i 2023.
Den eneste utlendingen i lokalstyret på Svalbard er en svenske og hun sier til NRK at dette er en trist dag for Norge.
Nektes gjenvalg
– Kan man kalle det et demokrati – når så mange faller bort, spør Olivia Ericson fra Sverige.
Hun sitter nå i lokalstyret på Svalbard. Hun får sitte i styret til neste valg, men så kan hun ikke bli gjenvalgt.
– Det blir en veldig, veldig liten gruppe som kommer til å kunne representere alle sammen, sier hun.
Mer enn 700 av Svalbards 2.500 innbyggere blir berørt av regjeringens beslutning.
– Det er for å opprettholde tilknytningen til fastlandet for lokalstyret, og sikre at man har tilstrekkelig kjennskap til det som gjelder for Svalbard. Vi skal opprettholde et norsk
familiesamfunn som er attraktivt å bo i, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Endret befolkningssammensetning
Justisministeren sier at man de siste årene har sett at befolkningssammensetningen har endret seg og det har skjedd store endringer siden lokalstyret ble etablert i 2002. For 20 år siden hadde det meste av befolkningen i Longyearbyen tilknytning til fastlandet. Slik er det ikke lenger.
– Det har i de senere årene vært en betydelig tilflytting fra utlandet til Longyearbyen, sier Mehl til Svalbardposten. Bakgrunnen er at utlendingslovgivningen ikke gjelder på Svalbard. I henhold til Svalbardtraktaten kan hvem som helst flytte til Svalbard. Kravet er at man må forsørge seg selv og at man ellers ikke er til ulempe for samfunnet.
Regjeringen peker i sin pressemelding om beslutningen på at Longyearbyen lokalstyre ikke har egen beskatningsmyndighet, og skattenivået ellers er lavt. Det overføres derfor betydelige midler fra fastlandsøkonomien til driften av tjenestetilbud og infrastruktur.
– Innbyggere med fastlandstilknytning vil dermed ofte ha bidratt til denne finansieringen. Kravet om fastlandstilknytning må også ses i lys av dette.
(©NTB)
