Foto: Ouarda Jannaouni
- Fattigdomskrigeren - 08.05.2017
- Nyankomne vil lære om psykisk helse - 23.02.2017
- Usynliggjør jødedom i lærebøker - 06.02.2017
Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse lanserer en kampanje mot ekstrem sosial kontroll. Kampanjen går under hashtagen #stoppekstremkontroll og vil være synlig på sosiale medier, på t-banen og via utendørsreklame. Røde Kors-telefonen har også en nettside hvor man kan lese mer om temaet og en egen chat i forbindelse med kampanjen.
Ekstrem sosial kontroll handler å opprettholde en sosial plass i en gruppe ved å ivareta ære og stolthet, og brudd på de normene kan føre til skam, utenforskap og utstøting.
Ifølge IMDis rapport “Æresrelatert ekstrem kontroll” fra 2011 inneholder ekstrem kontroll elementer av ulike typer kontroll eller vold. Denne kontrollen kan lede til begrensninger av unges frihet og andre former for overgrep, slik som for eksempel jomfruhinnesjekk og tvangsekteskap.
Kampanjen er delt inn i fem kategorier: Jomfruhinne, etterlatt i utlandet, ekstrem kontroll, tvangsekteskap og dobbeltliv.
Da jeg var 13-14 år ble jeg interessert i dans. Frem til da drev jeg med fotball, og jeg skjulte det ved å pakke danseklærene i fotballbagen min, sier Aziman.
Da Morad fortalte moren at han han ikke ville studere på BI ble det ikke godt tatt imot. Hjemme hos Morad var det ikke akseptert å satse på dans, noe som førte til at han måtte flytte ut hjemmefra. Moren var riktignok vel vitende om at kunne dra til bestemoren sin.
– Det var vanskelig for moren min å sitte i teselskaper, høre de andre kvinnene snakke om sine barn og hvor suksessfulle de var. Så miljøene foreldrene lever i er også med på å skape forventninger, sier Aziman.
Aziman blir rørt når han forteller om at moren møtte opp og heiet på han under finalen i Norske talenter. Kingswings crew kom på andre plass i 2011.
– Fra da begynte mamma å fortelle at hun var stolt av meg til venninnene sine, sier danseren.
– Hun ville det beste for meg, at jeg skulle ha en utdannelse og en sikkerhet. Den veien jeg tok var ikke sikker. Det å være en kunstner eller en danser er ikke en sikker fremtid. Foreldrene tror de vet best og derfor skjermer de barna sine, sier Aziman.
Rådgiver Therese Sørhaug i Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse håper så mange som mulig vil få med seg kampanjen.
– På kollektivtrafikken i Oslo er det gjennomsnittlig 2,2 millioner reiser i løpet av en uke. Vi håper kampanjen inspirerer og får unge til å reflektere og snakke om temaet ekstrem kontroll, sier Sørhaug.
Hun forklarer at de har hatt erfaringer med at det er vanskeligere å få “likes” og delinger på kampanjer som tar opp alvorlig og sårbare tema.
– Vår målsetning er likevel at så mange som mulig får med seg kampanjen og gjør seg opp noen meningeer om temaet som blir tatt opp, og snakker om det! På kampanje, sier rådgiveren.
Årsaken til at familien utsetter deg for ekstrem sosial kontroll, kan skyldes at de er bekymret for å bli utsatt for negativ sladder og ryktespredning av eget miljø. I tillegg kan de være bekymret for at familien skal tape ære ved at barna ikke oppfører seg «ordentlig».
Begrepet æresrelatert ekstrem kontroll er et nylig utviklet begrep og betegner et fenomen som verken er det vi kan kalle streng oppdragelse eller direkte æresrelatert vold, men som kan inneholde elementer av ulike typer kontroll eller vold og som i enkelte tilfeller kan lede til andre former for overgrep, for eksempel tvangsekteskap. Tvangsekteskap og lignende former for ekstrem kontroll defineres som vold i nære relasjoner (Bredal og Skjerven 2007), og er et omfattende problem. EBegrepet inneholder mange dimensjoner og henger sammen med prosesser som er knyttet til både individuelle forhold, familieforhold og samfunnsmessige forhold.
Arrangement og kampanje: felles standpunkt mot alvorlige begrensninger av unges frihet Både jenter og gutter kan oppleve kontroll, i et omfang og med et innhold som gir alvorlige begrensninger for deres livsutfoldelse. Det er viktig å mobilisere ungdom til selv å bekjempe tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre begrensninger av unges frihet. I løpet av planperioden skal det stimuleres til arrangementer med forskjellige aktiviteter, som samler barn, unge og foreldre. Tiltaket og har som mål å fremme deltakelse, særlig jenters deltakelse. Aktuelle barneog ungdomsorganisasjoner skal sikres medvirkning i utvikling og gjennomføring av tiltaket. Arrangementene skal suppleres ved at ressurspersoner i ulike miljøer og organisasjoner inviteres til å være ambassadører for arrangementene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvar for tiltaket
Med kampanjen håper organisasjonen å vise hvordan sosial kontroll kan begrense livene til ungdom og være et bidrag i å bekjempe ekstrem kontroll. Kampanjen kommer som
Startet opp i 2000
Therese Sørhaug, rådgiver i Røde Kors-telefonen tvangekteskap og kjønnslemlestelse:
Har dere tall på hvor mange som blir utsatt for ekstrem kontroll?
Nei, vi har ingen tall på det. Det er også fordi det er mye mørketall. Det å snakke om og å sette ord på den tematikken kan være problematisk. Alle sakene vi har omhandler jo ekstrem kontroll. Vi har ca 400 førstegangshenvendelser i året.
Hvor mange tror dere at dere vil nå ut til med kampanjen?
Når det gjelder facebook, så spurte vi reklamebyrået om det og det er litt vanskelig å si hvor mange det når ut til. Det er ganske stor rekkevidde med tanke på facebookannonsene. Og hvor mange som reiser med kollektivtrafikken.
Hvor mange håper dere når ut til da?
Så mange som mulig, det er veldig spennende med en sånn type kampanje. Vi vet at kampanjer som tar opp et veldig alvorlig tema og har ungdom som målgruppe. Det er vanskelig å måle kampanjen på likes og deling, for det er såpass alvorlig at man ikke ønsker å få opp navnet sitt når man deler. Vi håper kampanjen skal nå ut til unge som ser budskapet og som gjør at de tenker over og se om det er noe de kjenner igjen. At man snakker om det og klarer å sette ord på det.
Hva vil dere skal være virkningen av dette her?
At flere tør å snakke om ekstrem kontroll, rett og slett. Vi har jo sett hvor mye som har skjedd i løpet av det året fra vi startet planleggingen med kampanjen. Da var det veldig få som snakket om dette. Vanskeligheten med å ta opp temaet i det hele tatt med en så ung gruppe. Vi har jo kontakt med mange unge som kjemper kamper hver dag i sine liv. Vi skjønner at det er vanskelig å snakke om det. Vi er veldig glad for at vi har fått med gutta i dag til å snakke om det også. Det er viktig.
Hvorfor er det vanskeligere å snakke om for gutta?
Det er mange grunner til at det er vanskelig, men det er ikke så mange som har gjort det. Noen må være først. Det er kanskje noe med at man skal være tøff og at det kan være vanskelig å vise seg sårbar. Det er mer utfordrende å få gutter til å stille opp og snakke om det.
Det er et sensitivt tema og som også ble belyst. Det er den forståelsen av foreldrene også, man er redd for å sette familien i dårlig lys. Man er jo glad i familien sin. Hvordan man skal kunne legge frem dette uten at det blir stigmatiserende er veldig viktig.
Hva stod det i den instagramen dere la ut som dere hadde slettet?
Det var om tvangsekteskap. Det var en case med en norsk gutt som hadde blitt tvunget til å forlove seg med kusinen sin i hjemlandet til foreldrene. Han var bekymret fordi han hadde norsk kjæreste og ville ikke gifte seg med kusinen sin og la henne komme til Norge. Den ble “banna”, for de mente den var stigmatiserende. Det var i går.
Du snakket om at man ofte knytter dette temaet til innvandrermiljøer, hvorfor tror du man gjør det?
Fordi det er “de andre”, det er lettere å snakke om andre enn å snakke om seg selv.
Dere har jo selv hatt fire med innvandrerbakgrunn som snakker i dag?
Det er vanskelig å få etnisk norske til å stå frem. Så vi er jo heldige og har fått Anders til å komme og snakke om det, som var etnisk norsk og som ville snakke om det. Det er veldig tabubelagt og de har jo gjerne vært offer for så sterk kontroll at det er vanskelig.
Når dette temaet knyttes opp til innvandrermiljøene og dere også inviterer fire av fem med innvandrerbakgrunn så er vel dere også med på å underbygge at det stor sett er personer med innvandrerbakgrunn som opplever ekstrem kontroll?
Så er det jo også å få tak i dem, vi kan ikke tvinge noen og det er også det som også er med kampanjen også. Det er veldig tabubelagt å snakke om det for veldig mange uavhengig av etnisk bakgrunn som gjør at vi må begynne et sted slik at flere tør å stå frem.
Vi jobber jo med tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, så da er vi jo mest i minoritetsmiljøene. Derfor kontaktet vi også Hjelpekilden som jobber med personer i kristne menigheter som er i bruddprosesser. Det var Hjelpekilden vi kontaktet fordi vi trengte representanter fra de andre miljøene. Derfor tok vi kontakt med Anders.
Har dere snakket med “brukerne” deres om denne kampanjen?
De har fått vært med hele veien, sett uttrykk, hva som er viktig å legge vekt på og hva budskapet skal være.
Hvordan reagerer de på kampanjen?
De synes det er veldig bra. Også fordi mange av de ikke har muligheten til å stå frem selv, selv om de skulle ønske det. De følger jo med på debatten og synes det er bra at andre tør å sette ord på det.
Jeg håper så mange som mulig ser kampanjen og gjør egne refleksjoner rundt det, og om de har vært i lignende situasjoner selv. Hva slags press er det en selv har opplevd. Og får satt ord på det.
Dans ikke godt nok
Målgruppen for kampanjen er unge mennesker mellom 13-23 år. Under lanseringen fortalte Nancy Herz (20), Fatema Al-Musawi (19), Haji Saleem (32), Morad Aziman (31) og Anders Torp (28) om sine egne og venners opplevelser med kontrollmekanismene.
Norsk-marokkanske Morad Aziman forteller om vanskelighetene med å bli akseptert som danser i sin familie. Da han bestemte seg for å slutte på BI og satse på dans, ble det ikke tatt godtatt hjemme.
Danseren forklarer at det var vanskelig for foreldrene på grunn av presset de selv opplevde fra miljøene sine.
– Det var vanskelig for moren min å sitte i teselskaper, høre de andre kvinnene snakke om sine barn og hvor vellykkete de var med sine utdanninger, forteller Aziman.
Klump i halsen
Da Kingswings crew, dansegruppen han var med i, kom til finalen i Norske talenter, endret det seg. Aziman ble beviset på at man ikke bare var vellykket dersom man tok en A4-utdanning. Han blir rørt når han forteller at moren møtte opp og heiet på han i finalen hvor Kingswings crew tok andreplassen.
– Fra da begynte mamma å fortelle at hun var stolt av meg til venninnene sine, sier Aziman med en klump i halsen.
– Hun ville det beste for meg, at jeg skulle ha en utdannelse og en sikkerhet. Den veien jeg tok var ikke sikker. Det å være en kunstner eller en danser er ikke en sikker fremtid. Foreldrene tror de vet best og derfor skjermer de barna sine, forklarer Aziman.
Vanskelig for gutter
Røde Kors forteller at det er lettere for jenter å møte opp og snakke om ekstrem kontroll enn det er for gutter, selv om det ikke er mangel på gutter som kan holde innlegg om dette temaet.
– Ekstrem kontroll er forbundet med skam og tabu. Når gutter tar kontakt med Røde Kors-telefonen er de gjerne eldre enn det jentene er, og vi erfarer at gutter har større vanskeligheter med å sette ord på de mest alvorlige kontrollmekanismene de har vært utsatt for. I tillegg kan man være svært redd for å fortelle noe som kan sette familien i et dårlig lys, sier Sørhaug.
Også tidligere Idol- og MGP-deltaker Haji Saleem (32) holdt et innlegg. Han fortalte om dobbeltlivet han hadde levd.
– Jeg har reflektert over det og kommet frem til at ekstrem kontroll kan være en type form for beskyttelse. I mitt tilfelle beskyttet mine foreldre meg fordi de selv hadde utfordringer i møte med en ny kultur. Denne beskyttelsen varte frem til 16-17-årsalderen. Jeg var nysgjerrig på musikk og begynte å søke etter andre miljøer for å bli akseptert der, sier Saleem i sitt innlegg.
Denne “overbeskyttelsen” kan føre til at barn mister relasjonen til sine foreldrene, som egentlig skal være deres støttespillere i livet, ifølge Saleem.
Også blant etnisk norske
– Jeg vil påpeke at ekstrem sosial kontroll finnes i alle miljøer. Også blant etnisk norske, sier Saleem.
Dette er rådgiver i Røde Kors Therese Sørhaug enig i.
– Når temaet blir debattert offentlig, er det gjerne knyttet til minoritetsmiljø, mens det har vært lite fokus andre miljø, sier Sørhaug.
Hun sier det er utfordrende å finne personer med etnisk norsk opprinnelse som snakker åpent om det.
– Vi skulle veldig gjerne ha hatt flere med etnisk norsk bakgrunn som holdt innlegg her i dag. Men vi kan ikke tvinge noen til å stå fram hvis de ikke er klare for det, eller føler at det er ubehagelig. Det vi kan konkludere med, er at dette er svært tabubelagt tema i flere etnisk norske miljø. Jeg håper vi kan få noen diskusjoner rundt dette og at man får belyst at ekstrem kontroll er noe som skjer på tvers av kjønn, religion, etnisk bakgrunn og kultur, sier Sørhaug.
Fakta:
Kampanjen finansieres av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og er et av tiltakene i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) handlingsplan mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og alvorlig begrensning av unges frihet.
