Foto: Flickr/Creative Commons
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Integreringsbarometeret har blitt gjennomført ti ganger siden 2005, de tre siste rundene i regi av Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Årets rapport baserer seg på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse, og ble gjennomført i november og desember 2021, hvor drøyt 3 000 respondenter svarte på undersøkelsen.
– Av respondentene som deltok i undersøkelsen i 2021, deltok 835 (25 prosent) av
respondentene også i 2017 og 2019. 191 (6 prosent) deltok bare i 2017, 1245
(37 prosent) deltok bare i 2019, mens 1109 (33 prosent) var nyrekrutterte
i 2021, skriver rapportforfatterne Jan-Paul Brekke og Audun Fladmoe.
Flere innvandringsvennlige
Funnene tyder på at befolkningen i stadig økende grad er mer positive til innvandring. I årets undersøkelse svarte 44 prosent av befolkningen at innvandring i hovedsak er bra for Norge, i motsetning til 23 prosent som svarte at innvandring er dårlig, ifølge IMDi.
– Tendensen er i retning mer positive holdninger. Når vi ser på de første overordnede spørsmålene samlet, er det altså lite som tyder på at to år med pandemi har ført til endringer i befolkningens holdninger til innvandring.
Ulike innvandrergrupper møter også ulike holdninger, skriver rapporten
– Når det gjelder holdninger til asylsøkere og flyktninger, ser vi at befolkningen er mest positiv til flyktninger. 34 prosent svarer at vi bør ta imot flere asylsøkere, mens 40 prosent svarer at vi bør ta imot flere flyktninger. Motsatt svarer 42 prosent at vi bør ta imot færre asylsøkere, mens 35 prosent svarer at vi bør ta imot færre flyktninger. Det er verdt å merke seg at flere velger den mest negative kategorien («Betydelig færre enn i dag») når vi spør om asylsøkere (25 prosent) og flyktninger (19 prosent), enn når vi spør om arbeidsinnvandrere (10 prosent).
Skepsis til integrering
Siden 2017 har det vært en svak positiv trend i befolkningens holdninger til integrering. Befolkningen er mer positive til å ta imot flere flyktninger enn å ta imot flere arbeidsinnvandrere og innvandrere på familiegjenforening.
Samtidig sier to av ti at integreringen fungerer bra. Nær halvparten av respondentene mener at det går ganske eller meget dårlig med integrering i Norge.
– Det er altså en utstrakt skepsis til hvor godt det går med integreringen av innvandrere i det norske samfunnet. Svarfordelingen på dette spørsmålet har også vært påfallende stabil over tid; ved hvert eneste målepunkt siden 2005 har om lag én av fem svart at integreringen går dårlig. Siden 2017 har det likevel vært en svak positiv trend, med fire prosents nedgang i andelen som er negative, og fire prosents oppgang i de som er positive, ifølge forskerne.
Statistikken fra 2018 kunne vise liknende tall, hvor to av ti svarte at integreringen er vellykket, og hvor nær halvparten av de spurte sa seg kritisk til integrering.
– Hele befolkningen må bidra om vi skal lykkes. Vi må ha flere møtesteder og fellesarenaer. Mye blir bedre med tiden. Men vi har utfordringer vi må ta tak i om vi skal lykkes med integreringen, uttalte Rieber-Mohn til NRK i et intervju i 2018.
Holdninger til innvandringsvolum er et av spørsmålene. Figuren vedlagt viser ifølge rapporten at befolkningen delt seg omtrent i to på dette spørsmålet, der stort sett litt over halvparten avviser påstanden (56 prosent i 2021). Litt under halvparten støtter påstanden (44 prosent i 2021) – de mener altså at vi ikke bør slippe inn flere innvandrere i Norge.
Kulturelle forskjeller
Rundt 60 prosent mener at problemer med integrering skyldes kulturelle forskjeller. Omtrent like mange trekker også frem diskriminering som et hinder for integrering. Disse andelene er nesten uendret siden 2017, ifølge IMDi.
– Når det gjelder religion, mener flertall i befolkningen (54 prosent) at verdiene i islam ikke er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Dette er en mye høyere andel enn når man stiller det samme spørsmålet knyttet til andre religioner: 16 prosent mener kristendom er uforenelig med verdier i det norske samfunnet, 19 prosent svarte det samme for jødedom og 23 prosent for buddhisme.
Forholdet mellom innvandrere og majoritet
Ifølge rapportforfatterne kan viktig bakgrunnsinformasjon tolke svarene i barometeret.
– Oppmerksomheten rundt innvandring i media vil også kunne påvirke svarene. Blir det for eksempel skrevet (og snakket) mye eller lite om krig, flukt og lidelse i tiden før og under undersøkelsen, vil det kunne ha betydning. Det samme gjelder om det er mye oppmerksomhet på utfordringer ved innvandring.
Forskerne tar også opp spørsmålet om hvordan forholdet mellom innvandrere og resten av
befolkningen kommer til å utvikle seg i tiden fremover.
– Det er flere som mener at forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre, enn som mener det kommer til å bli dårligere. I hele perioden har gruppen som uttrykker pessimisme, utgjort et betydelig mindretall.
Ukraina-konflikten
Krigssituasjonen i Ukraina har også påvirket svarene, og forskerne viser til en forhåndsundersøkelse gjort i mars.
– Andelen som svarte at de ønsker å ta imot flere asylsøkere, økte fra 34 prosent i november til 48 prosent i mars, mens andelen som svarte at de ønsket å ta imot flere flyktninger, økte fra 40 til 61 prosent. Her er det viktig å merke seg at da spørsmålene ble stilt i november, var de en del av den store spørreundersøkelsen om innvandring og integrering. Da de utvalgte spørsmålene ble stilt under Ukraina-konflikten, så var de en del av en spørreundersøkelse som handlet om mange forskjellige temaer som ikke hadde med innvandring å gjøre.
– Oppløftende trend
Sylo Taraku i tenketanken Agenda ser det som oppløftende å se at den langvarige trenden med mer positive holdninger til innvandrere fortsetter.
– Verken pandemien eller større tilstrømning av flyktninger fra Ukraina har endret på det. Snarere tvert imot, sier han til Utrop.
Taraku sier det virker som folk ellers har et ganske realistisk syn på integreringsutfordringer.
– Her handler den største skepsisen om spenningene mellom islam og de norske liberale verdiene. Over halvparten mener at islam ikke er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Vi får en stor jobb å gjøre i tiden fremover.
