Foto: Claudio Castello
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
– Jeg tenker det blir for enkelt å si at vi må ha mer informasjon på ulike språk, eller bedre fordeling av valgboder. Vi må jobbe mer systematisk når det gjelder innlemmingen av nye valgergrupper og politikere med flerkulturell bakgrunn. Ingen vil gidde å bruke stemmeretten sin hvis de ikke føler at det har noe å si.
Det sier varaordfører Khamzajiny Gunaratnam (Ap). Hun mener at hvis vi skal rekuttere flere med innvandrerbakgrunn, må samtlige partier være enige om at det er et mål i seg selv.
– Alle partiene må ta ansvar for underrepresenterte grupper, og da særlig ta ansvar når det gjelder skolering av disse gruppene om hvordan det norske demokratiet fungerer.
Representasjon og makt
Utrop møtte henne og SV-politiker Akthar Chaudhry etter at de hadde hatt en samtale på Stortinget om sine erfaringer i politikken. Samtalen var del av et skreddersydd kurs for lærere i samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Kursene i samfunnsfag er obligatoriske for mange grupper innvandrere, og skal gis på et språk innvandreren forstår. Lærerne som deltok på kurset på Stortinget, hadde selv innvandrerbakgrunn.
De to politikerne tok for seg representasjon, politisk makt og identitet i samtalen sin. Chaudhry, som høsten 2009 ble historisk som den første med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn i Stortingets presidentskap, sa under samtalen at han ikke fikk noe særlig politisk skolering da ha bestemte seg for å bli heltidspolitiker.
– Ting var annerledes på den tiden. Jeg bare kom inn i politikken, og fikk lov til å føle og feile meg frem, sier Chaudhry til Utrop.
Er man politiker med innvandrerbakgrunn, så bør fokuset være på Norge, ikke på hva som skjer i hjemlandet, påpeker han.
– Dette er en del av integreringsprosessen, å bli interessert i og opptatt av det som skjer i ditt nye hjemland. Her handler det om å kunne representere ditt parti fremfor ditt etniske miljø.
– Se til de nye velgruppene
– Er identitet relevant for deg som innvandrerpolitiker?
– I visse tilfeller ja, men i andre tilfeller skal vi fokusere på individet og kvaliteten som politiker. Vi må helt klart inspirere folk til å bli politisk aktive, til å stemme, til å knekke de kulturelle kodene, ja til å bli en del av Norge.
Videre må maktelitene i Norge tar inn over seg at vi har fått nye velgergrupper, og ikke minst rekruttere politiske talenter.
– Her handler det om maktfordeling, om å kunne nå topp-posisjoner, og få sjansen til å utøve makt i det norske samfunnet.
Selvdefinering viktigst
På spørsmål om fargeblindhet er et mål i seg selv i politikken, svarer varaordfører Gunaratnam at folk må selv få lov til definere dette.
– Jeg synes det er flott å kunne se individet fremfor gruppetilhørigheten, samtidig som man må kunne få lov til å se verdien i om politikeren er fra Bergen eller Pakistan.
Gunaratnam påpeker at mange i dagens Norge fortsatt opplever rasisme og diskriminering.
– Vi er nå i en omstillingsfase, hvor vi må ha is i magen og hvor mye skjer på kort tid. Vi kan ikke være helt fornøyde, men vi må også anerkjenne de små skrittene som har blitt tatt i riktig retning.
Fakta:
9. november arrangerte Stortinget, i samarbeid med fagetaten VOX, et skreddersydd kurs for samfunnskunnskapslærere i voksenopplæringen for innvandrere.
50 lærere fra hele landet deltok. Målet var å gi inspirasjon og kunnskap til undervisningen i norsk og samfunnskunnskap. Lærerne på kurset hadde selv innvandrerbakgrunn.
Obligatorisk norsk og samfunnskunnskap
Innvandrere som søker om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap må gjennomføre opplæring i norsk (300 eller 600 timer) og samfunnskunnskap. Opplæringen blir avsluttet med prøve i norsk og i samfunnskunnskap. 50 av timene skal være samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår, uavhengig av om personen får 300 eller 600 timer opplæring. Resten av timene skal være opplæring i norsk.
Personer mellom 16 og 67 år har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom de har fått opphold som flyktning/humanitært grunnlag eller er familigjenforent med en som bor i Norge. Arbeidsinnvandrere mellom 16 og 55 år som er fra land utenfor EØS-/EFTA-regelverket og familiegjenforente til disse, har plikt, men ikke rett til opplæring.
