Foto: Claudio Castello
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Uansett hvem vi er, og hvor vi kommer fra, så har vi alle mennesker et kontaktbehov, et behov for å møtes, sier hun på perfekt engelsk.
Samtalen og latteren går over matlagingen på Smelteverket sentralt i Oslo. Litt på norsk, mest på engelsk. Vennskap knyttes på tvers av landegrenser.
Nettverksprosjekt Oslo Soup driver Giulia (30) sammen med sine jobbvenninner, Tara fra USA, Janine, som er halvt sveitisisk og halvt sør-afrikansk, og Margot fra Frankrike og Leeanne, som er britisk-amerikansk.
“Soup”-konseptet er fra utlandet, og utviklet gjennom lokale prosjekter i Detroit, en by som utover på 70- 80- og 90-tallet ble kjent for nedgangstider og forslumming, men der lokalbefolkningen sakte med sikkert på kreativt vis har tatt tilbake lokalmiljøene.
– Oslo Soup er et community-prosjekt organisert over lesten fra Soup-prosjekter andre steder i verden. Soup-konseptet finnes i mange større byer i Europa og USA, og handler kort fortalt om å støtte opp om prosjekter som gjør byen litt bedre å leve i.
Levende og mangfoldig Oslo
– Hva går dette konkret ut på?
– Som besøkende får du mat og kulturelle opplevelser, samt en unik sjanse til å støtte opp om innsatsen til engasjerte enkeltpersoner, etablerte forretninger og start-ups for å skape et levende, mangfoldig Oslo. Konseptet går ut på at folk betaler inngangspenger, og vi bruker lokaler som er stilt til disposisjon. Frivillige, i samarbeid med cateringfirmaer og restauranter, har laget mat til eventet gratis. Så pitches fire nominerte prosjekter, og vinneren kåres i en avstemning.
Hun har ingen planer om å forlate Oslo Soup med det første.
– Vi har frem til nå hatt tre eventer. Her i dag på Smelteverket var det 80 som møtte opp, og vi greide å samle rundt 5000 kroner på eventet. Jeg stortrives fordi dette er en “jobb” som gir muligheten til å bruke kreativitet og evne til å bygge nettverk.
– Hvorfor er all informasjon og gjennomføring på engelsk?
– Grunnet målgruppen. En del utlendinger som vi gjerne vil nå, snakker ikke norsk. Å gjøre alt på norsk, selv om flere av oss i nettverket snakket språkende flytende, vil pradoksalt nok utgjøre et kommunikasjonshinder, forklarer hun.
Internasjonalt selvbilde
Som høyt utdannet utenlandsk statsborger, som går under betegnelsen “expat” (fra engelsk: expatriate, det å bo utenfor hjemlandet, red.anm), tilhører Pratico en gruppe som det ikke snakkes så mye om i mediene i Norge.
– I London, New York og Hong Kong klarer expat-miljøene å gjøre mer ut av seg. Og det skrives langt mer om miljeøene.
– Hva tror du kan være grunnen?
– Kulturen muligvis. I andre land er man mer vant til folk utenfra som har høy kompetanse. Selv om jeg er optimistisk og tror at dette også kommer til å bli vanligere i Norge, etter hvert som man blir enda mer en del av verden.
Praticò sier hun i praksis bor i flere land samtidig.
– Jeg pendler mentalt mellom ulike kulturer, og ser på meg selv som en européer. En européer mer i retning av “internasjonal person”, fremfor EU-definisjonen. En med flere tanker i hodet samtidig. En som tenker globalt, men handler lokalt.
FAKTA
Oslo Soup
En mikrofinansieringsprosjekt som går ut på at man melder seg på en event og donerer penger mot matservering og nettverksbygging. I eventene brukes også donasjonene til å stemme på flere prosjekter som presenteres. Prosjektet med flest stemmer vinner, og får hele det innsamlede beløpet fra eventen.
Expats
En expat er en person som midlertidig eller permanent er bosatt i et annet land enn det landet personen opprinnelig kommer fra. Begrepet brukes ofte i en snevrere betydning om arbeidstakere som for kortere eller lengre tid tar roller i internasjonale virksomheter og særlig om utstasjonerte medarbeidere som ansettes på tidsbegrensede kontrakter med arbeidsbetingelser som avviker fra de vilkår lokalt ansatte har (“expat-kontrakt” med «expat-betingelser”).
Begrepet kommer fra de latinske røttene ex (ut av/utenfor) og partia (fedreland), men stammer i sin moderne form fra engelsk (expatriate) og blir ofte avgrenset til vestlige fremmedarbeidere som bor utenfor sitt hjemland. Etter denne definisjonen vil en vestlig høyt kvalifisert fremmedarbeider i Gulfen omfattes av begrepet expat, men ikke ufaglærte indiske og pakistanske fremmedarbeidere samme sted. Etter denne definisjonen vil heller ikke norske pensjonister i Spania falle inn under begrepet fordi de ikke er sysselsatt i Spania.
