- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
NTNU-rapporten Evaluering av representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere er gjort i i samarbeid med Oxford Research.
Formålet er ifølge rapporten “å belyse i hvilken grad dagens ordning ivaretar enslige mindreåriges rettigheter og Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen”.
Evalueringen er gjort på oppdrag for Utlendingsdirektoratet (UDI) og er gjennomført i perioden november 2020 – juni 2021.
Evalueringen har også hatt fokus på hvordan dagens representantordning for enslige mindreårige asylsøkere fungerer, både med hensyn til juridiske aspekter, forvaltningens funksjon og hvordan den enkelte representanten utøver sitt oppdrag i møte med enslige mindreårige.
Gap mellom intensjon og realitet
Ifølge rapporten viser gjennomgangen av forskning om representantordningen viser klare hovedtendenser.
– Tydeligst er gapet mellom intensjoner med ordningen og realitetene. Dette blir påpekt i samtlige rapporter der ordningen er omtalt. Vi ser også klare kunnskapshull. I første rekke handler dette om at de enslige mindreårige selv i liten grad kommer til orde, og at heller
ikke representantenes erfaringer er grundig nok kartlagt.
Rapporten skriver videre at Vergemålsavdelingen hos Stasforvalteren i Oslo og Viken gitt kommentarer og anbefalinger på flere sentrale punkter.
Vergeforeningen har også gitt et omfattende høringssvar som blant annet kommenterer utkastet til veileder for representanter.
Høringssvaret fra Vergeforeningen avsluttes med følgende:
– Det virker dessverre som om en i veilederen først og fremst legger vekt på hvordan
representanten skal sørge for å holde avstand til den mindreårige. Et slikt fokus mener vi kan
forstås dit hen at representanter og verger skal begrense sin tilgjengelighet, for eksempel i
form av kontortider, i stedet for å være oppmerksomt til stede overfor sine myndlinger. Vi
oppfordrer FMOA til å gjøre det de kan i denne veilederen for å styrke sine representanter og
verger i kunsten å lytte og være til stede for den mindreårige, i å stadig utvikle evnen til å
forklare uforklarlige situasjoner og i å kunne fungere som den mindreåriges uredde og
uavhengige talsperson.
Lite familiekontakt
Ifølge rapporten oppgir representantene at kontakt med eventuell familie er
behovet som i minst grad blir ivaretatt.
– Forskjellen er at et simpelt flertall, 44 prosent, av representantene vurderer at kontakten med familie blir ivaretatt i liten grad ved asylmottak og flere mener at den ivaretas i stor grad på omsorgssenter enn i liten grad. (…) Når det gjelder hensyn til emosjonell støtte i hverdagen er representantene delt omtrent på midten når det gjelder asylmottak, imens halvparten av representantene svarer at den emosjonelle støtten ivaretas i stor grad ved omsorgssenter, og kun ni prosent svarer i liten grad.
Vergenes rolle
Rolleforståelse kan også være en utfordring, slik som en verge forteller i rapporten:
– Rammene for hva en representant skal gjøre er ikke egentlig satt ut ifra hva som er nødvendig for at barns rettigheter skal ivaretas. Flere av oss har opplevd å få kritikk for å
«engasjere oss for mye» når man i praksis prøver å gjøre akkurat det en representant skal
gjøre – sikre at barnet får sine rettigheter ivaretatt.
Enkelte synes å ha mistet troen på systemet i sin helhet, både når det gjelder representantordningen eller utlendingsforvaltningen ellers, ifølge rapporten.
– Jeg opplevde rollen som representant rimelig meningsløs. (…) Ofte følte jeg at jeg var mer en rettspolitisk unnskyldning heller enn en reell rettsikkerhetsgaranti, forteller en av vergene intervjuet.
En annen som er intervjuet, sier:
– Jeg opplever at det er blitt mindre og mindre fokus på barnas rettsikkerhet, og mer og mer
fokus på hvordan man som representant i stedet må være mer effektiv, mindre tilgjengelig og empatisk, og være mer lydhør overfor forvaltning enn overfor barnets fysiske og psykiske
behov. Det er et stort paradoks å stå i dette feltet.
Får bekymringsmeldinger
Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna, sier til Utrop at man ofte får høre bekymringsmeldinger fra representanter og enslige mindreårige.
– Vi har indirekte kontakt med denne gruppen gjennom våre samarbeidspartnere, og hører at systemet oppleves som fastlåst. Vårt inntrykk er at mange representanter gjør en kjempejobb og strekker seg langt for å følge opp barna på best mulig måte, men samtidig hører vi at barna opplever at det er store forskjeller på oppfølgingen de får.
Skybak mener ordningen trenger et klart løft.
– Når de enslige mindreårige sier de ikke får den oppfølgingen de skal ha, så er det et signal om at det må sørges for tilstrekkelige ressurser og økt profesjonalisering bør vurderes. Ikke minst handler dette om tillitsbygging. Representantene har ofte en sentral rolle i den enslige mindreåriges asylprosess for å ivareta rettssikkerheten, og hvis representanten ikke får gjort jobben sin, vil det påvirke negativt.
God veiledning
Skybak ser på økt ressursbruk som et minstekrav.
– Når ungdommer ikke føler seg trygge på egen asylprosess så er det tankevekkende. I tillegg er vi også nødt til å gi representantene bedre veiledning og opplæring. Ved at de får styrket sin kompetanse, vil de kunne gjøre en bedre jobb, og sikre de enslige mindreårige asylsøkeres rettssikkerhet. Det stilles i dag store forventninger til representantenes rolle samtidig som det stilles få formelle krav til representantenes kvalifikasjoner.
Skal rettsikkerheten til en utsatt gruppe som denne ivaretas, så må ordningen følges opp med ressurser, veiledning, kompetanse og gode systemer.
– Statsforvaltningen og politikere må få på plass bedre rammer, slik at representantene kan ivareta rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere på en best mulig måte.
