Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Jeg er glad for at partene i arbeidslivet så tydelig forplikter seg til å bidra for å få flyktninger i jobb. Vi har i dag påtatt oss et felles ansvar for å etablere et hurtigspor inn i arbeidslivet for de flyktningene som har størst sjanse for å komme i jobb. Myndighetene stiller med virkemidlene og partene skal aktivt bidra med å skaffe tiltaksplasser, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (bildet), ifølge Arbeidsdepartementets hjemmeside.
Hurtigsporet ble omtalt i Integreringsmeldingen og blir nå konkretisert:
* Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse.
* NAV skal tidligere inn: Rett etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer muligheter for jobb og nødvendig oppfølging.
* Deltakere kan ha ulik yrkesbakgrunn, men har kompetanse som bedriftene etterspør og ellers gode forutsetninger for å komme i arbeid.
* Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år.
* Hurtigsporet bygger på ordninger som allerede eksisterer. Man er dermed enige om å ikke ha egne særregler for flyktninger, som for eksempel innslusningslønn.
– Det er ikke noe alternativ å senke ambisjonene om å få enkelte grupper i jobb selv om vi opplever tøffe tider på arbeidsmarkedet nå. Tvert imot: Vi skal ha høye jobbambisjoner på vegne av alle grupper. Da må vi bruke virkemidlene våre effektivt og vi må legge til rette for at det blir skapt jobber, sier statsråden.
