Foto: Shahram Kiani
Reza er generalsekretær i Salam, en organisasjon som arbeider for inkludering og trygghet for skeive med muslimsk bakgrunn. Hen reagerer på at partileder i FrP, Sylvi Listhaug, som har vært en uttalt motstander av homofilt ekteskap, og innføringen av et tredje juridisk kjønn, ønsker å gå i Pride etter masseskytingen i juni.
Da Listhaug talte for en kristen-konferanse i 2017, kritiserte hun daværende KrF-leder Knut Arild Hareide for å gå i Pride.
– Å gå i paraden en gang i året for å deretter drive homofobisk og transfobisk politikk resten av året er ikke noe annet enn farlig populisme, sier Reza til Utrop.
Ifølge Reza vil Listhaugs politikk spesielt stride med verdiene til neste års Pride, fordi skeive minoriteter skal stå i fokus. Hen mener at det dermed ikke bare er Listhaugs konservative ekteskaps- og identitetspolitikk som strider med Prides verdier, men også Listhaugs strenge innvandringspolitikk.
– Jeg håper virkelig ikke at Listhaug går neste år, hun er faktisk ikke velkommen til å gå med oss. Neste års tema for Pride er «minoriteter i minoriteten» og hvis man velger å ta det temaet seriøst, kan man ikke la Pride bli brukt som en arena for å spre rasisme. Da blir temaet kun for show.
– Jeg håper at hun også retter en pekefinger mot sine egne kristne venner
Etter at det ble kjent at gjerningsmannen bak masseskytingen har vært i kontakt med ekstreme miljøer som påberoper seg en islamistisk ideologi, har Listhaug etterlyst at muslimske miljøer må ta et oppgjør med homofiendtlige holdninger.
Reza er både skeiv og muslim. Hen anerkjenner at det finnes homofobi i muslimske miljøer, men påpeker at det på lik linje finnes homofobi i kristne miljøer.
– Jeg håper at hun også retter en pekefinger mot sine egne kristne venner som har skadet så mange med homoterapi. Pekefinger er bra, fordi man må vite hva problemet er.
Som muslim, feminist, antirasist, og LHBTQ-aktivist forteller Reza at hen selv har rettet en pekefinger mot Listhaug ved flere anledninger.
– I hvilken grad føler du det er en sammenheng med Listhaugs fokus på gjerningsmannens “ekstrem-islamistiske” bakgrunn og at Listhaug nå vil ga i Pride?
– Det er nok en sammenheng. Jeg kan overhode ikke tenke at det er en annen grunn enn derfor at hun vil bli med på Pride. Hvis hun er seriøs med dette, må hun skjønne at det ikke er paraden som betyr noe, men alt det andre. For å vise solidaritet bør hun gå på Pride House og lytte til hva som er viktig for bevegelsen.
– Om hun tar oss på alvor må hun åpne sitt hjerte for migranter
Reza understreker at Listhaug motarbeider transpersoner med sin politikk, og at solidaritet med skeive går hånd i hånd med en mer human asylpolitikk.
– Om hun er med oss en stund og tar oss på alvor, innser hun straks at hun må åpne sitt hjerte for migranter. Fordi “love is love”. Vet Listhaug at skeive asylsøkere ikke blir trodd på?, spør Reza og fortsetter:
– At hun går i paraden betyr ingenting om hun ikke lytter til vår smerte og lager en politikk som hjelper oss. Jeg tror ikke det skjer, men det er lov å drømme.
Utrop har forsøkt å komme i kontakt med Sylvi Listhaug, men har ikke fått svar.
– Skeive er erstattet med muslimer
Hen reagerer ikke bare Listhaugs pekefinger mot muslimer. At Listhaug nå vil gå i Pride, er bare en av flere “oss mot dem” tendenser Reza ser.
– Media har pisket opp en svært hatefull retorikk mot skeive over en god stund, der vi har blitt kalt for alt mulig ekkelt, sier hen og sikter til at skeive blir fremstilt som perverse i debatten om skoleklasser skal delta i Pride-paraden.
Ifølge Reza har muslimer igjen tatt over plassen som syndebukk i media etter masseskytingen mot London Pub og Per på hjørnet.
– Nå har det skjedd et skifte; skeive er erstattet med muslimer. Det er alltid grupper som settes opp mot hverandre.
– Kurdere kjempet mot IS
Reza har vært i skuddlinjen på alle måter de siste ukene: Hen er ikke bare skeiv og muslim, men har også kurdisk bakgrunn, akkurat som gjerningsmannen.
– Hva synes du om at enkelte nyhetsartikler fokuserer på at gjerningsmannen har etnisk bakgrunn fra kurdisk Iran?
– Jeg vil minne alle om at Ungkurd og Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter er en av Salams største støttespillere og vi har samarbeidet i mange år. Så når media sier «han er kurder» så er jeg trygg på at han ikke er en del av det organiserte kurdiske miljøet.
At gjerningsmannen har kurdisk bakgrunn sier Reza ingenting.
– Hvem var det som slo ned på IS, og de ekstreme holdningene som Zaniar skal ha? Kurdere.
Reza sikter til de kurdiske styrkene som slo IS tilbake i Kurdistan. Blant dem som kjempet mot IS, var kurdiske kvinnelige militærstyrker.
Har fått islamofobiske meldinger
– Har du eller andre bekjente med kurdisk og/eller muslimsk bakgrunn mottatt hatmeldinger i etterkant av angrepet?
– Jeg og Salam har fått flere islamofobiske meldinger om at vi må skjønne at vi som skeive må slutte være muslimer. Jeg bryr meg ikke om det. Det jeg bryr meg om, er hvor sterkt det er at under begge marsjene vi arrangerte var det en skeiv kurder med muslimsk bakgrunn som sto lengst foran og skrek «kampen fortsetter» og «We are here, we are queer and we won’t disappear”.
I front gikk Reza som har hatt politibeskyttelse i flere år pga. trusler. At politiet frarådet markeringene fordi de ikke kunne garantere for sikkerheten, stoppet hen ikke.
NRK ønsker å speile mangfoldet
Fagredaktør i NRK Nyheter Marius Tetlie sier til Utrop at det er en selvfølge for NRK å ikke sette grupper opp mot hverandre med sin journalistikk.
– NRK har tvert imot som overordnet strategi at vi skal samle og engasjere alle som bor i Norge. Vi ønsker å speile mangfoldet og vi skal jobbe for et inkluderende og åpent samfunn. I det ligger blant annet at vi skal gi plass til ulike meninger og stemmer.
Medieforsker Elisabeth Eide peker på medienes tendens til å fremheve konflikt i nyhetsartikler som en grunn til at minoriteter til tider har blitt fremstilt negativt.
– Historisk har det har vært mye negativ omtale – i form av avstand og “annengjøring” av mange minoriteter i norske medier. Det gjelder også representasjon av muslimer, i den forstand at problemfokus har vært en sentral tendens.
– Det at vi nå ser flere skeive (også muslimer) i viktige roller som politikere, kunstnere og journalister, vil forhåpentlig bidra til å endre negativiteten i konservative muslimske og kristne miljøer. På den annen side er det – primært i debatter – folk som reiser spørsmål ved sider av Pride, konservative politikere og skribenter.
Eide påpeker at slike spørsmål er innenfor rammen av ytringsfrihet, men understreker samtidig at det kan virke negativt og sårende:
– Klart negativ mediedekning kan bidra til økte fordommer – og for noen: mer hat.
– Pride burde ikke være mer kontroversielt enn kampen mot rasisme
Anders Gjesvik, førstelektor ved OsloMet, har analysert medieomtalen av skeive opp gjennom årene. Han mener at homofile er mer akseptert i Norge i dag, men at nordmenn ikke viser samme aksept overfor transpersoner.
– Transpersoner har en mye lavere aksept i befolkningen. I dag er media mindre opptatt av de bredt aksepterte homofile og mer opptatt av omstridte transpersoner, skriver Gjesvik i en mail til Utrop.
Han påpeker at det har dukket opp en del stemmer i media som er kritiske til Pride:
– Ikke minst når det gjelder debatten rundt at skoleklasser blir involvert. Jeg mener at Pride ikke burde være mer kontroversielt enn kampen mot rasisme. Men disse kritiske motstemmene kan legitimere negative holdninger til skeive personer.
Gjesvik tror at skyteepisoden utenfor London pub i Oslo har gjort det vanskeligere å ytre seg negativt om Pride og skeive generelt.
Salams nestleder ble skutt ved hjertet
Salam har ikke bare vært i den verbale skuddlinjen de siste ukene, men også den fysiske. Salams nestleder Nikita Amber Abbas var en av dem som ble skutt.
– Hvilke steg vil Salam ta videre?
– Det aller første vi må gjøre er å håndtere vår sorg, redsel og sinne som både gruppe og individer. Bevegelsen trenger dette. Så må vi ta hånd om vår nestleder Nikita, som fikk et skudd nær hjertet, sier Reza til Utrop.
