Foto: Drammen Arbeiderparti
I uttalelsen sier hun følgende:
“Jeg vil først og fremst presisere at jeg støtter pressefrihet, åpenhet og ytringsfrihet som helt sentrale verdier i det norske samfunnet. Det har jeg alltid gjort – og det vil jeg fortsette med. Dialog mellom mennesker, kulturer og politiske miljøer står som kjent sentralt i mine grunnverdier.
Jeg fastholder min dype uenighet med Drammens Tidende vedrørende flere saker – hvilket foranlediget det beklagelige innlegget mitt. Det ble skrevet i et øyeblikks frustrasjon og følelse av maktesløshet, grunnet DTs passive holdning overfor en sak av stor viktighet for både Drammen, det norske samfunn og ikke minst barna våre.
På bakgrunn av dette skrev jeg en liten kommentar der jeg oppfordret mine Facebook-venner til boikott av DT i en lukket Facebook-gruppe, fordi jeg – og flere med meg – mener DTs framstilling av bestemte grupper og miljøer i Drammen den siste tiden er høyst unyanserte. Det var ut ifra dette jeg skrev noen linjer – som forbruker og privatperson.
Jeg understreker at jeg brukte min ytringsfrihet som privatperson, og ikke på noen måte snakket på vegne av noe politisk parti eller organisasjon. Hadde jeg uttalt meg som politiker, eller villet drive en planlagt boikott av Drammens Tidende, hadde jeg kommet med en offentlig oppfordring via andre åpne fora.
Jeg er også lei meg for å se at kommentaren min, bevisst eller ubevisst, ble uriktig oversatt av den som utførte jobben. Hadde jeg blitt kontaktet av Drammens Tidende, og gitt mulighet til å imøtegå saken før den ble publisert, kunne jeg ha hjulpet til med en riktig oversettelse, eventuelt hjulpet avisen med å komme i kontakt med en profesjonell oversetter. Men de tok ikke kontakt.
Bakgrunnen for min kritikk av DT er som følger: Jeg har forsøkt å få avisen til å se nærmere på en sak som omhandler et spesifikt tyrkisk-norsk miljø. Merkelig nok har Drammens Tidende ikke valgt å undersøke saken nærmere, mens andre aviser har nøstet opp urovekkende detaljer.
Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over mitt partis håndtering av denne saken. De var kjappe med å komme med en uttalelse, som jeg synes var ekskluderende og vitnet om liten takhøyde. Jeg kan allikevel forstå reaksjonen. Jeg håper bare at denne uttalelsen kan skape større forståelse for mine intensjoner.
Som Arnulf Øverland sier i det kjente diktet: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» Jeg har alltid følt meg forpliktet til å varsle og hjelpe når jeg ser en urett, og kan heller ikke tro at den samme uretten ikke vil ramme oss selv – bare vi ignorerer det. Jeg er bevisst på tilliten og ansvaret velgerne har gitt meg. Ved å ta på meg vervet som folkevalgt har jeg også påtatt meg ansvaret for å sette søkelys på forhold som kan utgjøre en trussel for befolkningens interesser og sikkerhet, samt gjøre de rette instansene oppmerksomme på ulovlige og/eller kritikkverdige forhold når jeg får kjennskap til dette. Selv om dette innebærer at jeg tiltrekker meg mektige personers og grupperingers vrede.
Ingen må tvile på min lojalitet til dette landet . Det er derfor jeg roper høyt når til og med «mine egne» begår en urett eller illegal handling. Om de har norsk eller tyrkisk – eller annen – bakgrunn er nemlig helt irrelevant. Å ivareta samfunnets og barnas sikkerhet og interesser går nemlig foran alle andre interesser. Vi er alle i samme båt. Vi har bare ett Drammen – og ett Norge. Etter dette har DT heller valgt å fokusere på andre tyrkiske miljøer, og senere også på politikere med tyrkisk bakgrunn, enn å undersøke dokumentasjonen jeg sendte. Dette har medført stigmatisering av dem som har tilknytning til de ovennevnte miljøene.
Til slutt kom min kommentar, som har blitt blåst helt ut av proporsjoner, selv om jeg medgir at den var uheldig.(Bare kort tid etter at saken ble publisert har jeg fått høre at jeg må dra tilbake til Tyrkia, enda jeg alltid har vært klar på at det er Drammen som er mitt hjem. Jeg har blitt utsatt for netthets og grove og tildels truende kommentarer fra mennesker jeg aldri har møtt eller snakket med.) Heldigvis har jeg også fått mye støtte og tillitserklæringer fra folk som har fulgt mitt arbeid og min innsats for byen vår. Jeg takker alle for den tilliten og støtten de har vist meg.
Jeg har ikke noe ønske om å bli uvenn med DT, og jeg håper verken avisen eller jeg vil bli sittende i fast i denne konflikten – framfor å fokusere på viktige utfordringer i samfunnet. Det siste har i hvert fall alltid vært min største ambisjon. Jeg tar lærdom og selvkritikk av den uheldige kommentaren jeg skrev, og jeg håper også DT vil bedrive litt selvransakelse ved å lytte til sine lesere og kritikken de har fått. Det viktigste er at vi nå evner å se framover – og at alle gjør sitt for å bidra til et mer inkluderende og åpent samfunn”
