Skeive minoriteter bak “spontan”-paraden

I norske, og utenlandske medier florerer det bilder av det som omtales som en “spontan parade”, som oppstod fordi den originale paraden ble avlyst etter masseskytingen. Det er langt fra sannheten.

–  Det som i media blir kalt «spontandemo» var hardt arbeid fra meg og mine kollegaer i Reclaim Pride. Alle var minoriteter på en eller annen måte. Vi var våkne hele natten og organiserte på dagen, sier Begard Reza, generalsekretær i Salam.

Salam jobber for trygghet og inkludering av skeive med muslimsk bakgrunn, og er blant de som har arbeidet i lang tid med å arrangere Reclaim Pride som ledet paraden.

Reclaim Pride er et antikapitalistisk og antirasistisk opprør mot kommersialiseringen av Pride.

–  Det beste en terrorist vet er å få oss til å ikke tørre

Den originale Pride-paraden ble avlyst fordi politiet ikke kunne garantere for sikkerheten. De manglet oversikt over noen personer som har vært i kontakt med den siktede bak masseskytingen.

Reza avfeier at de “trosset politiet” og sier at salam hadde dialog med politiet hele veien.

–  Det er svært viktig å møtes og gå i marsj etter en slik hendelse, det beste en terrorist vet er å få oss til å ikke tørre.

– Kampen reduseres til et bruk-og-kast-produkt

Salam har ikke vært alene i arbeidet med Reclaim Pride. En av dem som har bidratt er Skeiv Verden, en organisasjon for skeive med minoritetsbakgrunn.

– Hva menes med at Pride er blitt kommersialisert?

– Pride-produkter selges uten at de som selger det gjør noe for skeives rettigheter, forklarer leder i Skeiv Verden, Bassel Hatoum til Utrop.

Han mener en slik kommersialisering av Pride bagatelliserer kampen for skeives rettigheter.

– Det reduserer kampen vår til et produkt som kan kjøpes og kastes, når det egentlig er en kamp mot strukturell undertrykkelse. Vi synes det er et problem at f.eks. H&M selger regnbue-plagg men samtidig undertrykker arbeidere i sør. Det er usolidarisk og er imot Pride sine prinsipper.

– Viktige stemmer i en utfordrende Pride-måned

At Salam og Skeiv Verden gjennomførte Reclaim Pride-paraden når den større Pride-paraden ble avlyst, og har uttrykt et samlende budskap i appeller og intervjuer, er en av grunnene til at de fikk utdelt Nobels fredssenters dialogpris på fredag.

–  Skeiv Verden og Salam har vært viktige stemmer i en utfordrende Pride-måned i Oslo. Organisasjonene har bidratt til å løfte vanskelig tematikk inn i den offentlige samtalen. I arbeidet sitt skaper de trygge rom for skeive å komme ut og uttrykke seg om seksualitet, legning og det å være minoritet i tillegg. Etter angrepet i Oslo har de også vært modige og gjennomført symboltunge Pride-markeringer, skriver Nobels Fredssenter på sin Facebook-side

– Det betyr veldig mye å få den anerkjennelsen som den prisen er for oss. Det er jo en pris som skal anerkjenne de samtalene som vi har satt på agendaen den siste tiden, og de synes vi er veldig flott at vi har fått en pris for, sier Hatoum til Utrop.

 

Dialogpris uten dialog

Et par timer før han mottok prisen følte ikke Hatoum seg like anerkjent. Sammen med andre representanter fra skeive organisasjoner, deltok han i et dialogmøte med regjeringen i Statsministerboligen.

– Der ble journalister og mediehus invitert til å komme etter møtet og intervjue de som ønsket å bli intervjuet. Jeg introduserer meg og Skeiv Verden til en NRK-journalist, og sier  at jeg gjerne stiller til intervju.

Ifølge Hatoum takker journalisten nei, og svarer at de heller vil snakker med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) og leder i Fri, Inge Alexander Gjestvang.

Han gikk hjem uten å få delt sine og Skeiv Verdens synspunkter med offentligheten.

– Vi mener jo at kampene mot homofobi i minoritetsmiljøene må tas av oss, som er en del av minoritetsmiljøene.

Hatoum er ikke den eneste som har følt seg ekskludert fra den offentlige debatten som har oppstått i etterkant av angrepet. Assisterende generalsekretær i Salam Thee Yazan Al-Obaide har reagert på at ikke skeive muslimer har blitt invitert i Dagsnytt 18-debatter om homofiendtlighet i islam.

– En uke har gått uten at Dagsnytt 18 har tenkt på å gi mikrofonen til skeive muslimer for å være med å diskutere vår rett til å eksistere, sa han i et Utrop-intervju.

–  Hat bunner i fremmedfrykt og mangelfull representasjon

– For oss er dette ergerlig. Vi ber om å bli sett som skeive minoriteter fordi vi ser at det trengs i samfunnsbildet. Vi tror at hat bunner i fremmedfrykt og at folk ikke har sett folk med sin egen bakgrunn representert blant skeive, sier Hatoum til Utrop.

Han mener også at rasisme et et produkt av at folk ikke har sett nok mangfold blant ulike etniske minoriteter i Norge.

– Det bunner også i at folk ikke tenker på at det finnes skeive minoriteter. Folk glemmer at vi er en del av det skeive miljøet, fordi vi ikke er nok presentert i offentligheten.

Har invitert Skeiv Verden til politisk kvarter

Fagredaktør i NRK nyheter, Marius Tetlie, sier at NRK nyheter har hatt en bred dekning av masseskytingen, og at en rekke ulike stemmer har kommet til ordet i NRK i etterkant av denne tragiske hendelsen.

–  Vi har blant annet fortalt hvordan flere homofile muslimer og andre skeive har opplevd tiden etter angrepet mot London Pub, og vi har hatt lederen av Skeiv Verden som gjest i Politisk Kvarter hvor han var tydelig på sine krav overfor regjeringen. Vårt mål er å gi et bredest mulig bilde av det som har skjedd og av konsekvensene angrepet har fått, sier Tetlie til Utrop.

– I hvilken grad jobber NRK nyheter med å vise mangfoldet blant minoritetsbefolkningen, og da spesifikt, skeive med minoritetsbakgrunn?

– NRK har hatt flere saker om skeive med minoritetsbakgrunn. Dette er en spesielt utsatt gruppe i samfunnet og vi har gjennom våre saker forsøkt å belyse noe av de utfordringene denne gruppen står i. Det er viktig for oss å vise mangfoldet blant de skeive.

– Viktig at unge skeive i innvandrermiljøer får forbilder i media

Anders Gjesvik, førstelektor ved OsloMet, har analysert medieomtalen av skeive opp gjennom årene og er enig med Hatoum at representasjon er viktig for å forebygge fordommer.

– Den manglende representasjonen av skeive med minoritetsbakgrunn i media kan bidra til å opprettholde holdningen at skeive er et «vestlig» fenomen som ikke hører hjemme i enkelte asiatiske og afrikanske kulturer, sier Gjesvik til Utrop.

Gjesvik sier at forskning viser at det finnes omtrent like mange skeive i alle kulturer.

– Forskjellen ligger i hvor stor grad de tør være synlige. Det er spesielt viktig at unge skeive i innvandrermiljøer får forbilder i media. Journalist i NRK, Noman Mubashir, er et slikt forbilde. Men det er ikke bare media som er viktig, organisasjoner som Skeiv Verden og Salam gjør en veldig viktig jobb.

– Noe større aksept for homofile blant muslimske ledere enn tidligere

Førstelektoren påpeker at en god del personer ikke kjenner så mange skeive og fremstillingen i media blir dermed viktig for hvordan skeive personer oppfattes.

– Det er også viktig for skeive som lever skjult, som det er mange av i innvandrermiljøer. Det er ingen hemmelighet at aksepten for skeive er lavere i disse miljøene enn i hele den norske befolkningen. Det er nok dessverre slik at medias fremstilling av skeive motvirker fordommer best hvis den skeive personen fremstår som mest mulig «normal».

Professor og medieforsker Elisabeth Eide sier at det ser ut til å utvikles større aksept for homofile blant en del konservative muslimske ledere.

– En større bredde i medierepresentasjonen av skeive muslimer kan ha positiv påvirkning i denne prosessen. Om drapene og masseskytingen har bidratt til prosessen vet vi ikke, men det er jo synd hvis så drastiske forbrytelser må til for å endre diskriminerende holdninger, sier Eide til Utrop.