Foto: Privat
Adampour (bildet), som har hatt sentrale verv i anti-rasistiske organisasjoner de siste årene, har ikke bare opplevd grove nett-trusler, men også blitt fysisk angrepet på grunn av sitt engasjement.
– Viktig med gjennomsiktighet
Hvorfor mener du at Aden må gi pressen innsyn i drapstruslene?
– Fordi det har gitt rom for mye spekulasjoner. Fra saken i Vågan til hendelsen i Vest-Agder. Amals sikkerhet er førsteprioritet, men her er det viktig at politiet får anledning til å pågripe mennesker som drapstruer mennesker som bruker ytringsfriheten. Ingen skal bli tvunget til å legge frem noe, men at pressen spør oss hvorvidt vi har anmeldt en trussel eller ikke, må være lov. Det er ikke urimelig å tro at en som truer meg vil true Amal og motsatt. Vi kan stanse den type mennesker ved å ta i bruk verktøyene vi har. Her er politianmeldelser et slikt spesifikt verktøy, som på sikt forhåpentligvis vil resultere i mindre drapstrusler rettet mot debattantene som kommer etter oss.
En NRK-sak datert 2. desember påpekte at fylkeskommunen i Vest-Agder gransket beskyldningene hennes om at hun “skulle ha blitt hetset og diskriminert av taxi-sjåfører” uten å finne noe spor av slik diskriminering. Tidligere i høst skal Aden også ha kommet med opplysninger om at hun skal ha fått 322 drapstrusler, hvor Dagbladet fulgte opp med et oppslag der det gikk frem at mange av truslene kom fra somaliere i utlandet.
Senest på søndag fulgte Utrop-redaktør Majoran Vivekananthan opp debatten. I en dybdeanalyserende kommentarnyhetssak som har skapt mye reaksjoner og debatt på sosiale medier, og resultert også i et tilsvar fra Oslo-politiet stiller han seg spørsmålet om den norsk-somaliske samfunnsdebattanten skal ha bløffet om truslene.
– Handler om ansvarlig debattklima
Videre sier Adampour:
– Når man opptrer i samfunnsdebatten så er det viktig med god kildehenvisning og redelig faktafremming. Selv har jeg bommet og opplevd at det har gått ut over andre. Det er noe jeg kan tenke lenge på. Synspunkter er lov, men dersom det blir mye generaliseringer, lite konkrete hendelser og indisier, vil publikum i mindre grad klare å skille klinten fra hveten. Vi tilhører en privilegert gruppe, og har et ansvar. En institusjonalisert minoritet, tilhører ikke samme gruppe. Overfor alle andre vi omtaler, skylder vi å være mest mulig åpne og konkrete, når vi snakker om mennesker. Fordi det kan resultere i generaliserte forestillinger om menneskegrupper.
Hvorfor anmelder ikke Aden drapstrusler?
– Jeg håper hun gjør det. Jeg oppfordrer i hvert fall alle til å politianmelde drapstrusler. Man har et ansvar, både for seg selv og andre i de kommende generasjoner. Dessuten har vi nå fått en hatkriminalitetsgruppe på Manglerud som er svært gode på hatkriminalitet og dette spesialistarbeidet til politiet skal utvides.
